| dc.description.abstract | Denne studien handler om hvordan barn i ulike aldre og på tvers av kjønn leser bildebøker. I bildebøker er samspillet mellom verbaltekst og bilde viktig. I studien undersøker jeg om barna er mer opptatt av en modalitet enn en annen, eller om de klarer å lese samspillet som en helhet. Problemstillingen er som følger: Hvordan leser barn bildebøker? For å belyse dette ble følgende forskningsspørsmål stilt: I hvilken grad leser barna bildene, verbalteksten og ikonoteksten; vektlegger de en modalitet framfor en annen? Og leser barn på de ulike alderstrinn, og på tvers av kjønn, bildebøker på forskjellige måter? Det teoretiske fundamentet er basert på ulike typer forskning om barn og lesing av litteratur, teorier om lesing av multimodale tekster og bildebokteori. Den aktive leseren blir beskrevet i lys av Rosenblatt, Eco og Iser. Langers beskrivelse av hvordan den aktive leseren danner seg ulike forestillingsverdener blir beskrevet og brukt som utgangspunkt for utførelsen av undersøkelsen. Lesing av multimodale tekster beskrives i lys av Barthes, Kress og van Leeuwens teorier. Bildebokteori med grunnlag i ulike bildebokforskere som Nikolajeva og Rhedin, beskriver lesing av bildebøker. Ulike innfallsvinkler til bildeboka, dialogen mellom ord og bilde, bildebokas dialog med leseren og dialogen mellom tekster er viktige aspekter i bildebokteorien som blir drøftet. For å svare på problemstillingen gjennomførte jeg en kvalitativ undersøkelse. Materialet ble innhentet ved at jeg leste to bildebøker høyt, observerte og intervjuet elever fra 1., 4. og 7. trinn ved samme skole. To gutter og to jenter på hvert trinn var med i undersøkelsen. Materialet ble analysert i lys av teori fra resepsjonsteori, sosialsemiotikk og bildebokforskning. Da jeg ønsket barnas umiddelbare lesing av bildebøkene, valgte jeg å sitte mellom barna og lese høyt for dem, slik kunne jeg observere hvordan de responderte. Samtalen etter lesingen ga verdifull informasjon til barnas lesing av bildebøkene. Til slutt tegnet barna det de syntes var viktig fra bildeboka, på denne måten ble det mer tydelig hvilken modalitet de hentet sine sterkeste inntrykk fra. Analysen av funnene viser at det i denne studien er forskjeller på hvordan barn på ulike alderstrinn leser bildebøkene. Til en viss grad er det også forskjell på kjønn. Guttene på første trinn leste detaljer fra bilder og verbaltekst uten i nevneverdig grad å være opptatt av bokas fortelling. Jentene på første trinn leste også ut detaljer fra bilder og verbaltekst, men de leste disse inn i fortellingen. I økende grad leste så barna på fjerde trinn ikke bare verbaltekst og bilder, men også samspillet ord/bilde. Barna på syvende trinn leste konsekvent ikonoteksten. De yngste barna leste detaljene i bilder og verbaltekst ut fra en mer eller mindre privat kontekst, mens de eldste barna viste at de hadde en oversikt over helheten i sin lesing. Kunnskap om barns lesing av bildebøker kan danne utgangspunkt for arbeid med denne type bøker i undervisningen. Hvis alle elever blir motivert til lesing og refleksjon i møte med bildebøker, slik de ble i denne studien, tenker jeg bildebøker bør tas i bruk i skolen på alle trinn. | nob |