Sammendrag Tittel: Kjennetegn på god vokabularundervisning i ungdomsskolen. Av: Elisabeth Fleisje Eksamen: Masteroppgave i pedagogikk, Lesing og skriving i skolen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i ...

Leseforståelse er avgjørende for å lykkes med skoleprestasjoner, men også for å fungere godt i en voksentilværelse (Lervåg, Hulme & Melbye-Lervåg, 2017). Ifølge «the simple view of reading» består leseforståelse av to ...

Norge har siden 1967 vært et immigrasjonsland (Øzerk, 2013). Innvandring og tilflytting gjør skolenes klasserom til en arena satt sammen av elever med blant annet ulike språk, skolebakgrunn og oppvekstsvilkår. Norsk ...

Denne masteroppgaven omhandler samfunnsfaglig lesing i de nasjonale leseprøvene for 8. trinn i tidsperioden 2007–2016. De nasjonale leseprøvene skal måle elevenes lesekompetanse på tvers av fag, men bygger samtidig på ...

Tema for denne studien er nettbrett i den første skriveopplæringen. Gode ferdigheter i skriving og lesing er kritisk for senere skolegang og arbeidsliv, og handler i ytterste konsekvens om å kunne delta i demokratiske ...

Å være lærer i leseopplæring betyr å forholde seg til elever som har ulike forutsetninger i form av leseferdighet, grad av lesemotivasjon og relevant bakgrunnskunnskap i møte med skolens tekster. Lærere i leseopplæring bør ...

Formålet med denne oppgaven har vært å få en oversikt over studier som har undersøkt effekten av samtalen som læringsform i flerspråklige klasserom. Tidligere forskning gjort i både Norge og utlandet, viser at interaksjon ...

Hensikten med denne masteroppgaven har vært å få innblikk i hva som synes å være læringsfremmende bruk av samtalene. Dette er gjort ut fra et ønske om å hente ut relevante redskaper jeg og andre lærere kan bruke i samtaler ...

Sammendrag Bakgrunn: Målet med denne studien var å finne kjennetegn på hva som er god praksis i etterkant av intensive lesekurs. Jeg ønsket å finne ut av hvordan læreren kunne videreføre et målrettet arbeid i sin ...

Denne studien handler om hvordan barn i ulike aldre og på tvers av kjønn leser bildebøker. I bildebøker er samspillet mellom verbaltekst og bilde viktig. I studien undersøker jeg om barna er mer opptatt av en modalitet enn ...

Det overordnede målet med denne oppgaven er å finne ut i hvilken grad tekstene i nasjonale prøver er forståelige for andrespråkselever på mellomtrinnet, og hvilke forhold som gjør tekstene mer eller mindre tilgjengelige ...

Formålet med denne avhandlingen har vært å undersøke tegneseriers hermeneutiske potensiale i den videregående skolens litteraturundervisning. I den anledning utarbeidet jeg følgende problemstilling: Hva kan tegneserier ...

I en analyse av 69 elevetekster skrevet for hånd og på pc har jeg sammenliknet tekstlengde, bruk av avsnitt, tegnsetting, ortografi og andel lange ord i teksten samt setningslengde. Resultatene viser at tekstene blir i ...

Problemstilling: Kan en bildebok minske extraneous load og gjøre litteraturbegrepet intertekstualitet lettere å forstå for digitalt innfødte elever på 10. trinn? Norske elever rapporterer liten interesse for å lese ...

Sammendrag Denne masteroppgaven har følgende problemstilling: Kan elever gjennom en strukturert metode klare å finne egnet litteratur på biblioteket på egenhånd? Studien oppgaven bygger på har til hensikt å undersøke om ...

I denne studien er det undersøkt hvordan opplæring i og bruk av bestemte analysebegreper kan bidra til å gi elevene verktøy de kan ta i bruk i analyse og tolkning av bildebøker. Bakgrunnen for oppgaven var min interesse ...

Sammendrag På bakgrunn av stadig strengere krav til lese- og skriveferdigheter i dagens samfunn og utfordringene knyttet til hvordan man kan gi voksne minoritetsspråklige god opplæring i skriving, undersøker jeg i denne ...

Med stadig økende krav til elevers lesekompetanse, er det nødvendig å rette oppmerksomhet mot alle skolens arenaer som kan bidra til læring. En undervurdert og ofte nedprioritert læringsarena er skolebiblioteket. ...

Denne masteroppgaven handler om skriveoppgaver i naturfagsbøker for 4.trinn. En analyse av skriving i prosess og type skrivehandling i et utvalg skriveoppgaver fra Gaia 4 og Cumulus 4, forteller i hvilken grad lærebokoppgavene ...

Med Kunnskapsløftet (LK06) ble skriving innført som en grunnleggende ferdighet i alle fag i grunnskolen. Som et uttrykk for denne måten å betrakte skriving, ble det utviklet et teoretisk skrivekonstrukt, uttrykt i form av ...

Fra 2006 har Kunnskapsløftet vært et styringsdokument og arbeidsverktøy for norske lærere i grunnskolen. Planen har vektlagt at elever skal lære fag gjennom fem grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving, regning, digitale ...

Innenfor fagområdet lesing og skriving, er tekstkompetanse et sentralt tema. I skolen trenger elever tekstkompetanse for å kunne skape sine egne tekster hvor de setter visuelle uttrykk sammen med verbaltekst. Lærerne i ...

Sammendrag I følge læreplanen for Kunnskapsløftet skal elevene kunne lese med sammenheng og forståelse etter andretrinn (LK06, udatert a). Fordi lesing og skriving er veien til kunnskap, stiller samfunnet høye krav til ...

Grunnleggende ferdigheter er innlemmet i fagplaner i Kunnskapsløftet, og alle lærere har ansvar for å utvikle disse ferdighetene i de fagene de underviser i. Gjennom fagspesifikk muntlig bruk av språket, lesing og skriving ...

I denne oppgaven har jeg sett på hvilke faktorer man må ta hensyn til når man skal legge opp til ordforrådsundervisning. I begynnelsen av oppgaven ser jeg på ulike sider ved ord, ordforråd, lesing og leseforståelse, før ...

I løpet av skolegangen skal elever lese en mengde tekster. Tekstene kan ofte være avanserte der det ofte er ny informasjon som elevene skal tilegne seg. I videregående skole forventes det at elevene skal være kjent med det ...

Sammendrag I følge læreplanen for Kunnskapsløftet skal elevene kunne lese med sammenheng og forståelse etter andretrinn (LK06, udatert a). Fordi lesing og skriving er veien til kunnskap, stiller samfunnet høye krav til ...

Målet med denne oppgaven har vært å studere Hvordan flerspråklige elever bruker nettbrett til samskriving av en fagtekst . Temaet er omfattende, og i oppgaven har jeg valgt å belyse det ut fra følgende forskningsspørsmål: ...

Formålet med denne avhandlingen har vært å undersøke bruken av prosessorienterte arbeidsformer blant lærere som prioriterer skriving i fagene. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo ...

Evne til refleksjon, kritisk tenkning og argumentasjon er kompetansemål i Kunnskapsløftet (Utdanningsdirektoratet, 2006). Disse målene skal være deler av elevens kompetanse etter 2., 4., 7. og 10. trinn, med økende krav ...

Tittelen på denne masteroppgaven er Leseferdigheter på 3.trinn. En studie av hvordan det står til med leseferdighetene på 3.trinn ved en skole i Oslo. Jeg har, som tittelen indikerer, tatt utgangspunkt i en byskole i Oslo ...

Å mestre fagtekstenes verbalspråk og struktur er utslagsgivende for forståelse og tilegnelse av de ulike fagene.På mellomtrinnet konfronteres elevene med fagtekster som i større grad enn tidligere setter krav til deres ...

Bakgrunn og formål I et samfunn hvor det å være i stand til å forstå kompliserte tekster er nødvendig for å beherske sitt liv, ønsket jeg å rette fokus på hvordan og i hvilken grad leseforståelse undervises i ungdomsskolen. ...

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i den forenklede leseformelen «The simple view of reading»: Leseforståelse = avkoding x språkforståelse (Gough & Tunmer, 1986). På den ene siden ...

Bakgrunn og formål Læreren skal bidra til å utvikle og kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen for andrespråkselever gjennom hele grunnskoleløpet. Hvordan jobber læreren med respons på tekster, og brukes det prosessorienterte ...

Bakgrunn: Gode lese- og skrivekunnskaper er viktig. Svake leseferdigheter kan påvirke læringsutbytte og den skolefaglige utviklingen. Elever med dysleksi er i en utsatt gruppe når det gjelder å lese og skrive. Det finnes ...

Sammendrag Dette prosjektet er en effektundersøkelse, der det prøves ut bruk av farger i lese- og skriveopplæringen for elever som gjennom tidligere lese- og skriveopplæring ikke har oppnådd funksjonelle avkodings- og ...

Formålet med denne masteroppgaven er å prøve ut en strukturert analysesamtale om bildebøker på 7. trinn i tre ulike klasser for å se om metoden kan styrke elevenes leseferdighet og gi nye leseopplevelser. Materialet mitt ...

Problemstillingen jeg ønsket å finne svar på i denne oppgaven er: Hvordan kan vi jobbe med de yngste elevene for å bidra til utviklingen av reflekterte lesere med gode læringsstrategier? Spørsmålet belyses gjennom en ...

Sammendrag Bakgrunn, formål og problemstilling: Den første skriftspråkundervisningen har tradisjonelt vært preget av undervisning i lesing (Hagtvet, 2004, Vannebo, 1994). Til tross for ulike tilnærminger og metoder og ulike ...

Mitt mål med denne masteroppgaven har vært å få innsikt i hvordan LUS hjelper lærere med å legge til rette for kvalitativ vurdering og tilpasset leseopplæring. I tro på at lærere selv er de beste til å svare på dette, har ...

Bakgrunn, formål og problemstilling: Min oppgaven er tilknyttet det pågående, longitudinelle forskningsprosjektet som gjennomføres av forskergruppen Child Language and Learning (CLL) ved Institutt for Spesialpedagogikk, ...

Jeg ønsket å se på hvordan lærere argumenterer når de vurderer elevtekster. Ved å la to par lærere vurdere to tekster hver fikk jeg et materiale jeg kunne analysere for likheter og forskjeller. Vurderingene ble gjennomført ...

Tema for oppgaven er å undersøke lesing av fagtekst i eksamensrettet grunnskole for voksne. Forskning på leseforståelse har vist at det å aktivere bakgrunnskunnskaper ved lesing av tekst fører til bedre leseforståelse. ...

Sammendrag I denne studien har jeg sett nærmere på elevbesvarelser til nasjonal leseprøve 2011. Jeg har i hovedsak hentet ut informasjon som berører leseforståelse. Målet for prosjektet har vært å se prøvebesvarelsene som ...

Sammendrag Bakgrunnen for denne studien er Kunnskapsløftets krav om skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. Å lære å skrive i fagene, å tilegne seg den fagspesifikke måten å tenke og uttrykke seg på i ulike fag, ...

Bakgrunn og formål: I dagens kunnskapssamfunn er leseferdigheten viktigere enn noen gang, og leseopplæring blir ikke lenger likestilt med den første leseinnlæringen. Den andre leseopplæringen begynner når elevene har knekket ...

Vi har laget en todelt oppgave. Det ene vi ville se på, er om intensiv, eksplisitt undervisning i lesestrategier, kan ha korttids- og langtidseffekt på en elevgruppe på 20 elever på 4.trinn. Det har vært vanlig å kartlegge ...

I kjølvannet av internasjonale og nasjonale leseprøver har norsk skole og leseopplæringen møtt hard kritikk. Særlig uttalt er det store gapet mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner. ...

Denne masteroppgaven omhandler kjønnsforskjeller i digital lesing blant 15-årige norske elever. I 2009 ble det i tilknyting til den ordinære papirbaserte leseprøven i PISA gjennomført en digital leseprøve. Formålet var å ...

Det overordnede målet med denne oppgaven er å finne ut hva som kjennetegner bevisstheten om bruk av lesestrategier blant elever fra språklige minoriteter på 10.trinn. Resultater fra PISA- undersøkelsen viser at det er et ...

Sammendrag Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i to sterke skrivere sin strategibruk under en heldagsprøve i norsk hovedmål. Dette er elever fra en 10. klasse i Oslo. Datamaterialet som ble samlet inn fra denne heldagsprøven ...

Oppgavens bakgrunn, tema og problemstilling Økt fokus på lesing fra myndigheter og leseforskere, justeringer i læreplanen, og økt interesse fra lærere om å øke elevenes leseprestasjoner, preger dagens skole. Kommunen denne ...

Det overordnede målet med undersøkelsen har vært å finne ut «Hvordan et utvalg skårer på Nasjonal prøve i lesing for 5.trinn 2010, sammenlignet med landsgjennomsnittet for 2010 når testen deles opp i mindre deler?» Jeg ...