Abstract
Denne masteroppgaven analyserer samfunnsøkonomisk effektive kapasitetsutvidelser i statlige foretak med bindende kapasitetsbegrensninger og udelelige investeringer. Dette gjøres innenfor et dynamisk rammeverk med voksende etterspørsel (opp til et bestemt maksimalnivå) og iboende teknologisk utvikling i kapitalvareindustrien. Modellen som er utledet er basert på prinsipp for marginalkostnadsprising og investering, samt dynamisk investeringsplanlegging, etter Marglin (1963) og bygger videre på Rees’ (1986) ’første-best’ modell. Foretaket har som siktemål å maksimere den sosiale nytten, gjennom å ta optimale investeringsbeslutninger og slik sørge for effektiv forsyning av godet foretaket produserer. Modellen utleder prinsipp for optimalt investeringstidspunkt og optimal dimensjonering av kapasitetsutvidelsen, og som en utvidelse, optimal investeringsperiode. Oppgaven finner at det optimale investeringstidspunktet forskyves ut i tid som følge av iboende teknologisk utvikling og at introduksjon av kapasitetsutvidelsens investeringsperiode, som beslutningsvariabel, i liten grad påvirker de optimale investeringsbetingelsene for tidspunkt og dimensjonering. Videre viser oppgaven at etterspørselselastisiteten har betydning for den sosiale nytten av en kapasitetsutvidelse. Oppgaven finner at teknologisk gevinst og verdien av ubegrenset etterspørsel er avgjørende faktorer for når en kapasitetsutvidelse gjøres tilgjengelig, for kjent etterspørsel og gitt dimensjonering. Introduksjon av mer delelige sekvensielle investeringer vil redusere den optimale dimensjoneringen og fremskynde investeringstidspunktet, i forhold til mer udelelige engangsinvesteringer. Effekten av usikkerhet på investeringsbetingelsene er også drøftet kort, og oppgaven har argumentert for at verdien av å utsette investeringstidspunktet og verdien av mer delelige, sekvensielle investeringer, øker når usikkerhet introduseres. Til slutt har oppgaven brukt modellresultatene til å belyse hvordan teknologisk utvikling, nye investeringsmuligheter og usikkerhet påvirker de optimale investeringsbetingelsene i strømnettet.