Abstract
I løpet av de siste tiårene har det vært en stor økning av store bokhandelkjeder i Norge. Vi har sett en endring fra mange, enkeltstående bokhandlere og små kjeder til færre, større bokhandelkjeder. I samme periode har vi også sett en fremvekst av mer sentralisering fra ledelsen av kjedene, og store bunker med færre titler i bokhandlene. I denne masteroppgaven har jeg derfor drøftet om fremveksten av større bokhandelkjeder har en påvirkning på hvilken litteratur som blir gitt ut fra forlagene. Gjennom oppgaven forklarer jeg hvorfor bokhandlerkjeder har tjent på det å være store, og hvordan man har sett en mulighet for å skape profitt i et veldig regulert marked. Oppgaven tar for seg ulike aspekter ved bokmarkedet som utvikling av preferanser, bestselgermarkedet og detaljerte forløp til de store markedsstrukturene som har blitt endret de siste tiårene. Ved å sette opp en modell for kjøpermakt som forklarer hvorfor det er attraktivt for en kjøper å være stor, forsøker jeg å vise hvorfor det har vært lønnsomt for bokhandelkjedene å bli større. Videre setter jeg opp modellen for å forklare hvordan en stor kjøper kan påvirke incentivene til forlagene gjennom endrede investeringkostnader. Med dette har jeg prøvd å forklare hvorfor en stor kjøper på lang sikt kan påvirke bokmarkedet negativt. Jeg finner ut at en kombinasjon av et presset marked og en altfor generell Bokavtale med altfor lite regler å forholde seg til, på lang sikt kan føre til at forlag gir ut smalere litteratur. Dette er fordi forlagene har et håp om at bøkene deres skal bli tatt inn og bli solgt godt i bokhandlene. Med en stor kjøper i markedet viser modellen til Inderst og Wey (2007) at forlagene vil endre investeringskostnadene sine slik at de kan redusere de marginale kostnadene sine og derav også gjennomsnittskostnadene. Den beste måten for dette i bokmarkedet vil være å gi ut flere bøker av samme tittel og derav lage et enda mer bestselgerfokusert marked. På den måten kan andre titler blir presset ut til fordel for større hauger av kriminal- og underholdningsromaner. Problemet er kanskje ikke hvordan markedet har utviklet seg eller i hvilken retning markedet tar. Det som kan være utfordringen er at bokmarkedet har forpliktet seg gjennom Bokavtalen å fremme norsk litteratur og kulturell bredde. Om de fortsetter i samme spor som nå vil de gå mot hensikten med Bokavtalen og derav ikke ta hensyn til grunnen for fritaket fra Konkurranseloven. Om de behandler bøker som hvilket som helst annet gode uten å ta hensyn til viktigheten av den kulturelle verdien, har de da rett på støtten fra staten som momsfritak og fastpris?