Abstract
Erik Werenskiolds kunstproduksjon er rikholdig. Hans malerier og illustrasjoner er velkjente. En bondebegravelse (1883–1885), September (1883) med telemarksjentene ved skigarden og illustrasjonen til «Soria Moria slott» (1884) hvor gutten hugger hodene av trollet, eller den godslige Kongen som skåler med presten (1879) i eventyret «Kullbrenneren», er motiver som mange husker. Hans grafikk derimot, er ikke på samme måten en del av vår visuelle hukommelse. Målet med denne boken er å presentere denne for ettertiden mindre kjente delen av Werenskiolds kunstnerskap. Fra tidligere finner vi noen opplysninger i spredte avsnitt i kunsthistorisk litteratur, for eksempel i Eli Engebretsen, Om grafisk kunst (1928), Kristoffer Sinding-Larsen, Norsk grafikk i det tyvende århundre (1941), Torstein Svedfelt, Erik Werenskiold (1947) og i Knut Berg (red.), Norges malerkunst (1993). En litt større omtale finner vi i Sidsel Helliesen, Norsk grafikk gjennom 100 år (2000).
Boken som nå foreligger er den første som presenterer Werenskiolds grafikkproduksjon i sin helhet. Werenskiolds grafiske oeuvre består av 247 verk, 85 etsninger og 162 litografier, og ble til i et tidsrom på 30 år mellom 1908 og 1938. I likhet med Werenskiolds kunst laget på 1800-tallet, har 1900-tallsgrafikken et naturalistisk bildespråk. Men innenfor de forskjellige motivkretsene i grafikken finner vi andre nyanser enn tidligere. Særlig gjelder det for en del landskapsskildringer og enkelte framstillinger av hverdagslige hendelser. Når landskapene fortoner seg på en ny måte, er det fordi de gir inntrykk av tilfeldighet i valg av utsnitt og en form for avromantisert nøkternhet. Den samme tilfeldigheten og det lite oppsiktsvekkende finner vi også i motiver som gjengir hverdagshendelsene. I andre motiver derimot opprettholdes en form for kontinuitet med forbindelser til den tidligere nasjonale naturalismens tematikk. Særlig gjelder dette motiver med hester i arbeid eller på beite og en gruppe landskap fra Heidal og fjelltraktene omkring.
Samlet sett har Werenskiolds grafikk sin største verdi som brikker i det store puslespillet om vår egen kulturelle fortid. På en nær og folkelig måte oppsummerer grafikken noen av det tidlige 1900-tallets forhold. Vi presenteres også for et stort antall portretter som viser flere av datidens toneangivende kulturpersonligheter.
Kapittel 1 tar for seg etsningene ved hjelp av korte analyser av utvalgte verk. Kapittelet setter også arbeidene inn i nasjonal og internasjonal kontekst. I forhold til det internasjonale bringes begrepet «etsningsrenessanse» inn som en forutsetning for utviklingen av etsningsmediet slik Werenskiold brukte det. I kapittel 2 presenteres litografiets teknikk, formspråk og motiver. Kapittelet legger vekt på litografiet som en utvidelse av Werenskiolds bruk av tegningen.
Det 3. kapittelet tar opp Werenskiolds møte med Cezannes kunst. Werenskiolds valg av motiver i grafikken sammenlignes med motiver i Cezannes malerier. Likheten i valg av naturutsnitt er slående, men presentasjonen av synsinntrykkene synliggjør forskjellene i de to kunstnernes formspråk. I kapittel 4 utdypes Erik Werenskiolds forutsetninger for å gå i gang med grafikk. Her legges det vekt på hans arbeid og erfaringer som illustratør. I kapittel 5 gjøres det rede for de forskjellige måtene grafikken nådde ut til publikum på, gjennom utstillinger, kommisjonssalg og innkjøp fra museer. Som en kontekstuell ramme om Werenskiolds grafikk beskrives i bokens siste kapittel oppbyggingen av et grafikkmiljø i Norge og de demokratiserende aspektene i denne tidlige fasen av vår grafikkhistorie. Erik Werenskiolds deltakelse i organisering og etablering av ulike institusjoner og foreninger i denne sammenhengen, danner et bakteppe for Werenskiold som utøvende grafiker.
Bokens innhold og oeuvrekatalog har sitt utgangspunkt i og er en bearbeidelse av hovedfagsoppgaven Erik Werenskiolds grafikk: Demokratisering av medium og motiv, Universitetet i Oslo, 2004. Takken går til Marit Werenskiold som ga tilgang til Erik Werenskiolds håndskrevne notater og grafikkoversikt. En stor takk går også til Werenskiolds familie for øvrig som raust og imøtekommende har gitt tilgang til det originale bildematerialet. Uten dette grunnlaget hadde verkskatalogen som presenteres her, ikke vært mulig. En stor takk til Sidsel Helliesen som har bidratt med avgjørende kommentarer og konstruktive innspill.