Abstract
Denne oppgaven beskriver hvordan utviklingen av utdanningen for journalister har utviklet seg fra 50-tallet og frem til i dag, men med hovedvekt på årene fra 1994 til 2014. I denne 20-års perioden har det også vært en formidabel IKT-utvikling som har preget journalistikken på samme måte som for en stor del av det øvrige arbeidslivet. Arbeidsvilkårene i form av enklere og raskere tilgang på kilder og informasjon har bedret seg, samtidig som antallet journalister økte til dels kraftig frem til omtrent 2008. Bemanningen i mediene har falt noe etter den tid, men ligger fortsatt langt over antallet ansatte innen media i 1994. Videre er det foretatt en analyse av kvalitetsutviklingen i innholdsjournalistikken for de tre riksavisene Aftenposten, VG og Dagbladet. Resultatet viser en negativ utvikling i omfanget av nyhetsreportasjer og reportasjebilder, noe som på mange måter er i tråd med den generelle oppfatningen i samfunnet, der det gis inntrykk av at både medier og journalistikken gjennomgår en kontinuerlig effektivisering, noe som i dette tilfellet har ført til redusert tilstedeværelse der hendelsene utspiller seg. Det å ikke være tilstede der det skjer, er vurdert til å være en form for redusert kvalitet. Med unntak av reduksjon i antall reportasjer og reportasjebilder viser den gjennomførte analysen en helt annen virkelighet, både innen reportasjesjangeren og i nyhetsartikler. Journalistikken i 2014 er på en rekke områder av vesentlig bedre kvalitet, sammenlignet med hvordan det sto til i 1994, noe som synliggjøres i en omfattende analyse av kildekvalitet, antallet kilder som benyttes, lengde på saker som produseres, kjønnsfordeling mellom kildene, bildebruk og geografisk fordeling av stoffområder. Analysen viser at det i tillegg er langt flere kritiske stemmer som kommer til orde i dag, sammenlignet med tidligere.
This MA thesis describes how journalism education has evolved from the 1950s until today, with particular emphasis on the 20 years from 1994 to 2014. During this period, there was also a phenomenal development in IT, which affected journalism just like a great many other jobs. The work changed, with easier and more rapid access to sources, while the number of journalists increased quite sharply until about 2008. The number of people employed in the media has fallen somewhat since then, but is still far above the figure for 1994. The study also includes an analysis of quality developments in content journalism in the three national newspapers Aftenposten, VG and Dagbladet. The results show a negative trend in the volume of news reports and accompanying pictures, which is much in line with the general public’s perception, where the impression is that both the media and journalism are subject to continuous rationalisation, which has reduced the presence of journalists where events unfold. It is considered to be a form of reduced quality not to be present where the action is. Except for the two quality criteria mentioned, however, the analysis shows a quite different reality, both in reports and in news articles. Journalism in 2014 was in many areas of substantially better quality than in 1994; this is demonstrated by a detailed analysis of source quality, number of sources used, length of news items produced, gender distribution in sources, use of images and geographic distribution of news. The analysis also shows that far more criticism is voiced than previously.