Kulturell kompetanse i samfunnsfag

Abstract

Kulturell kompetanse er nødvendig i et samfunn hvor kulturell kompleksitet stadig øker. Oppgaven har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hva menes med kulturell kompetanse i styringsdokumenter for samfunnsfagene i skolen, og hvordan fremstilles samfunnsfagets rolle knyttet til denne kompetansen? Ønsket om å bidra med økt kunnskap om kulturell kompetanse er delvis begrunnet med at innholdet i kulturell kompetanse ikke kommer tydelig nok frem i læreplanverket, og delvis begrunnet i at flerkulturalitet ikke preger undervisningen i stor nok grad. For å besvare oppgavens problemstilling gjennomføres en tekstanalyse. Oppgavens metode kan kalles multiperspektivistisk da den delvis lener seg på en diskursteoretisk ramme og delvis på en idéanalytisk ramme. I oppgavens teoridel blir det redegjort for læreplaners rolle og hvordan vi skal forstå kompetansebegrepet. Deretter skisseres et teoretisk rammeverk med utgangspunkt i Thomas Hylland Eriksens to perspektiver på kultur. Her redegjøres det også for kulturbegrepets forhold til andre nærliggende begreper som nasjonal identitet, tilhørighet og verdier. Analysen viser at verdigrunnlaget som skisseres i Den generelle delen av læreplanen er mangetydig og uklart, noe som gjør at innholdet i kulturell kompetanse ikke fremstår på en klar og forståelig måte. Analysen har vist at verdigrunnlaget i Generell del fremstiller kultur på en rigid og uheldig måte. Dette kan vi se i lys av forståelse av ideer som tidsånd. Den generelle delen av læreplanen er en videreføring fra 1993, og følgelig et resultat av hva som ble sett på som utfordringer og mulige løsninger på disse utfordringene i 90-tallets Norge. Beskrivelser, problemdefinisjoner og forslag til løsninger som kommer til uttrykk som ideer i Generell del kan sies å reflektere det rådende syn på 90-tallet. Konklusjonen er at Den generelle delen av læreplanen neppe er særlig passende for dagens situasjon og utforinger.