Abstract
Oppgaven handler om strategisk kompetanseledelse knyttet til grunnskolelæreres kompetanse om informasjonssikkerhet og personvern. Norge ligger langt framme i å ta i bruk ny teknologi, og dette preger også grunnskolen. Trender som sosiale medier, tingenes internett og kroppsnære teknologier setter personvernet på prøve. Undersøkelser fra Datatilsynet har vist at det er mange utfordringer når det gjelder håndtering av personopplysninger i skolen, og lærernes kompetanse om temaet informasjonssikkerhet og personvern blir derfor sentral i en slik sammenheng. Problemstillingen for denne oppgaven er å se på i hvilken grad strategisk kompetanseledelse kan være et egnet rammeverk for å heve grunnskolelæreres kompetanse om informasjonssikkerhet og personvern. Med strategisk kompetanseledelse sikter jeg her, i tråd med Lai (2015: 14) til «…planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre at organisasjonen og den enkelte medarbeider har og bruker nødvendig kompetanse for å nå definerte mål.» For å besvare problemstillingen stilles tre forskningsspørsmål: 1. Hva betyr kompetanse? 2. Hvilke former for kompetanse har man? 3. Hvordan ser en god prosess for kompetanseledelse ut? Gjennom å belyse disse tre relativt ”brede/vide” spørsmålene ønsker jeg å gi lesere som i begrenset grad er kjent med sentrale bidrag på feltet en faglig forankring i sentrale begreper, og hvilke elementer i prosessen forskningen på området argumenterer for at skal være tilstede. Empirisk vil jeg belyse spørsmålene med funn fra Sarpsborg kommune. Gjennom tidligere studier har jeg fått indikasjoner på at informasjonssikkerhet og personvern i for liten grad har fått fokus i grunnskolen, og at systematiske grep for å styrke lærernes kompetanse ikke har blitt tatt. Empirien til studien er samlet inn gjennom en kombinasjon av ni intervjuer, observasjon, en spørreundersøkelse og dokumentanalyser. Den teoretiske motivasjonen for oppgaven er at vi trenger at rammeverket for strategisk kompetanseledelse også anvendes på nye kompetanseområder. Oppgavens analytiske rammeverk baserer seg tillegg til Lai (2015) sine teorier om strategisk kompetanseledelse også på Nordhaug (2004) sine arbeider om kompetansebegrepet, kompetanseformer og forhold som handler om kompetanseutvikling i organisasjoner. Disse forskningsbidragene har i stor grad blitt anvendt i offentlig og privat sektor i Norge, men så vidt meg bekjent ikke for å se på kompetanse innenfor teknologi og områder som personvern og informasjonssikkerhet. Dette gapet ønsker derfor jeg å se nærmere på. Jeg stilte tre forskningsspørsmål som studien skulle belyse, og fant da følgende: Selv om forskningslitteraturen har klare definisjoner av hva kompetanse betyr, så er det i kommunen i liten grad finnes en felles definisjon av kompetansebegrepet som er innarbeidet og akseptert på tvers av kommunens virksomhetsområder. Kompetanse kan m.a.o. ha ulik betydning i ulike fagmiljøer. For det andre gjøres det i litteraturen mange inndelinger i ulike former for kompetanse, og det er skrevet mye om hvordan kompetanse kommer til uttrykk på forskjellige måter. Grunnskolen har, naturlig nok, et fokus på lærernes formalkompetanse, og deres handlingskompetanse i tilknytning til læringsarbeidet. Studien antyder videre at kompetanse om informasjonssikkerhet og personvern i begrenset grad blir sett på som en del av lærernes faglige kompetanse, slik den defineres av Lai (2015). For det tredje gir Lai en oversiktlig beskrivelse av delene som inngår i prosessen for strategisk kompetanseledelse, nemlig planlegging, implementering av tiltak og evaluering/oppfølging. Denne er også i stor grad nedfelt i kommunens styrende dokumenter. I praksis finner jeg at enkeltdeler av prosessen kan bli nedprioritert i kommunen, på grunn av ulik vektlegging av behovet for strategisk kompetanseledelse i organisasjonen. Med bakgrunn i de tre spørsmålene konkluderer derfor studien med at rammeverket for strategisk kompetanseledelse har en struktur og metodikk som i noen grad gjør det egnet til å styrke grunnskolelærernes kompetanse om informasjonssikkerhet og personvern. Oppgaven bidrar med innsikter i form av beretninger fra skolesektoren og situasjonsbilder fra kompetanseforvaltningen i en kommune, med tematisk fokus på informasjonssikkerhet og personvern. Den bidrar videre med et forslag til hvordan Lai (2015) sitt rammeverk for strategisk kompetanseledelse kan anvendes i en versjon som er kontekstuelt og organisatorisk tilpasset oppgavens tematikk. Innholdet i en slik versjon og uttesting i kommuner kan være interessante temaer for videre forskning. Det samme vil komparative studier mellom kommuner eller kommuneområder, i tillegg til observasjonsbaserte studier.