(Glans)bilder på Instagram

Abstract

Denne oppgaven tar for seg jenters bruk av Instagram og undersøker hvordan visuell selvpresentasjon foregår igjennom bildedeling. For å belyse problemstillingen har jeg intervjuet femten jenter i alderen 20 – 27 år. Gjennom en analyse av informantenes egne tanker og erfaringer har jeg undersøkt hvordan (bilde)teknologi og smarttelefonens kamerafunksjoner tas i bruk og påvirker mulighetene for planlegging i visuell selvpresentasjon på Instagram, og skaper nye former for personlig fotografering og bildepraksiser. Jeg har samtidig undersøkt hvordan Instagram brukes og oppleves som en (selv)biografisk utstilling over tid. De empiriske funnene viser at en mer bearbeidet og planlagt bildedelingspraksis dominerer sett i forhold til øyeblikksbilder. Videre kan bildene som publiseres på Instagram forstås som deler av en utstilling som utvides over tid, samtidig som kameratelefonen endrer og utvider eksisterende former for personlig fotografering og skaper nye bildepraksiser.

This thesis is concerned with girls’ use of Instagram and explores how visual self-presentation takes place through photo sharing. In order to investigate my objective, this study is based on empirical data from qualitative interviews with fifteen girls in the age of 20 – 27 years. Through an analysis of the informants’ own thoughts and experiences I have studied how the use of technology and smartphones affects the possibilities of planning in visual self-presentation on Instagram in addition to creating new forms of personal photography and image practices. I have also examined how Instagram is used and perceived as a biographical exhibition over time. My findings show that a more planned and processed photo sharing practice dominates relative to instant photo sharing. Furthermore, the photos posted on Instagram can be seen as part of a photo exhibition expanding over time, while the camera phone is extending forms of personal photography and creating new kinds of imaging practices.