Norges skikonge i motbakke

Abstract

Natt til 4. mai 2014 kjører Petter Northug, sammen med en passasjer, inn i autovernet på Byåsen, i Trondheim. Norges skikonge hadde kjørt i alkoholpåvirket tilstand og dette var den største krisen i hans karriere som skiløper. Ulykken fikk mye oppmerksomhet, både i norske og utenlandske medier, da det ble kjent at Northug var eier av bilen. Det lå derfor en forventning hos publikum om at Northug skulle uttale seg. Denne oppgaven undersøker hvilke retoriske strategier Northug tok i bruk som en respons til den retoriske situasjonen. Oppgaven legger spesielt vekt på pathos i analysen, da dette fremstår som spesielt fremtredende i oppgavens case og som et understudert fenomen. På bakgrunn av dette kan denne oppgaven ses på som et bidrag til teori på feltet, samt til Lloyd Bitzers teori om den retoriske situasjonen, som utgjør rammeverket for analysen. Det fordi oppgaven viser hvordan pathos ble brukt i praksis i caset med Petter Northug og hvordan den retoriske situasjonen har, i et moderne case, bidratt til å belyse sentrale og relevante aspekter. For å finne frem til et sett med retoriske strategier har jeg benyttet meg av en retorisk tekstanalyse med fem strategisk utvalgte tekster. På bakgrunn av nærlesning og tolkning av tekstene har det blitt formulert fire retoriske strategier som det argumenteres for at Northug benyttet seg av i sin unnskyldning, som følge av hendelsen. Northug 1) Er oppriktig 2) Skaper identifikasjon 3) Er autentisk og 4) Flytter fokus. Strategiene er formulert på bakgrunn av den retoriske situasjonen med et påtrengende problem, et retorisk publikum, og et sett med føringer og muligheter. Det fremkommer fra analysen at Northug virker å ha lyktes med de retoriske strategiene, på bakgrunn av at det påtrengende problemet argumenteres for å ha vært et ønske om å legge hendelsen bak seg som et enkelttilfelle og å få tilgivelse fra publikum. I tillegg fremkommer det at pathos er spesielt fremtredende i de retoriske strategiene, da det brukes en rekke emosjonelle appeller for å overbevise Northugs publikum.

Early morning May 4th, Petter Northug drove into the crash barrier at Byåsen, Trondheim, along with one passenger. Norway's cross-country “king” had driven under the influence of alcohol and faced the biggest crisis in his professional carreer thus far. The accident attracted much attention, both in Norwegian and foreign media, when it became known that Northug was the owner of the car involved. The public therefore expected Northug to speak. This paper examines the rhetorical strategies Northug used as a response to the rhetroical situation. The thesis emphasizes pathos in the analysis, as it appears to be particularly prominent in the chosen case and as a understudied phenomenon. On this basis, the thesis can be viewed as a contribution to the theory within this field, as well as a contribution to Lloyd Bitzers theory of the rethorical situation, which constitutes the framework for the analysis. The reason why is that the thesis shows how pathos was used in practice throughout the case of Petter Northug and how the thetorical situation, in a modern case situation, helped to shed light on central and relevant aspects. In order to formulate a set of rhetroical strategies I have used a rhetorical text analysis comprised of a strategic selection of texts. On this basis I formulated four rhetroical strategies which I argue Northug used in his apology, as a result of the accident and a response to the ensuing public outcry. The four rhetorical strategies I propose Northug followed were: That Northug… 1) Is sincere 2) Creates identification 3) Is authentic 4) Moves focus. The strategies are formulated on the basis of the rhetroical situation with an urgent exigence, a rhetroical audience, and a set of constraints and oppourtunites. It appears from the analysis that Northug seems to have succeeded with the utilization of the rhetroical strategies. This can be argued on the basis that the urgent exigence seems to have been a desire to put the incident behind him as a “one time occurance” and to get forgivness from the audience. Another finding through my analysis is that it appears that pathos is especially promiently in the rhetroical strategies utilized, as Northug used a number of emotional appeals to convince his audience.