| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn og formål Gruppen personer med nedsatt hørsel er en stadig voksende gruppe, og det estimeres at det i Norge vil være en million mennesker med nedsatt hørsel innen 2020 (HLF, 2015). Med bakgrunn i dette er det sannsynlig å anta at gruppen yrkesaktive personer med nedsatt hørsel vil øke. Det er færre personer med nedsatt hørsel som står i arbeid enn befolkningen forøvrig. Det er også en høyere risiko for langtidssykefravær, og flere før tidspensjonerte blant personer med nedsatt hørsel. Med bakgrunn i dette tok prosjektet sikte på å få innsikt i hvilke erfaringer enkeltpersoner med nedsatt hørsel har fra arbeidslivet. Problemstilling «Hva kjennetegner opplevelsene personer med nedsatt hørsel har i arbeidslivet?» For å konkretisere og avgrense problemstillingen, ble følgende forskningsspørsmål formulert. -Hvilke situasjoner er spesielt utfordrende for personer med nedsatt hørsel i arbeidslivet? -Hvordan mestrer personer med nedsatt hørsel utfordringene de opplever i arbeidslivet? -Hvilke behov opplever personer med nedsatt hørsel for å mestre arbeidshverdagen? Metode Det er blitt benyttet en kvalitativ forskningsmetode i dette prosjektet. Denne metoden fremstod som best egnet, da hensikten med prosjektet har vært å belyse enkeltpersoners erfaringer med å ha nedsatt hørsel i arbeidslivet. Det ble gjennomført kvalitative, semistrukturerte intervjuer med seks informanter som hadde nedsatt hørsel og var i yrkesaktiv alder. Prosjektets vitenskapsteoretiske bakgrunn er konstruktivisme, som tar utgangspunkt i at mennesket konstruer sin egen virkelighet. På bakgrunn av dette ble en fenomenologisk inspirert tilnærming valgt for å studere denne virkeligheten, og for å komme inn på informantenes egne erfaringer og opplevelser av fenomenet. Dataanalysen er blitt gjort med utgangspunkt i Giorgis (1985) fem steg i en fenomenologisk analyse. Resultatene har blitt drøftet i lys av oppgavens teoretiske og empiriske bakgrunn. Resultater Funnene viser at kommunikasjonssituasjoner der informantene opplevde vanskelige lytteforhold var blant de mest utfordrende situasjonene på arbeidsplassen. Uforutsigbarheten i enkelte kommunikasjonssituasjoner er en av årsakene til hvorfor disse situasjonene er utfordrende. Videre innebærer kompenseringen informantene gjør for å oppfatte, et stort energiforbruk, som gjør at enkelte blir veldig slitne etter endt arbeidsdag. Situasjoner der kollegaer og ledere viste mangel på hensyn ble også trukket frem som utfordrende. Det fremstår som at større grad av åpenhet fra informantenes side kunne bidratt til økt grad av forståelse blant kollegaer. Imidlertid er det knyttet ulike utfordringer til det å være åpen om hørselstapet på arbeidsplassen. Videre benyttet informantene seg av flere ulike mestringsstrategier for å komme gjennom arbeidshverdagen. Strategier som innebar kompensering for hørselstapet fremstod som de mest brukte. Behovet for kunnskap om eget hørselstap og konsekvenser av dette, samt informasjon om rettigheter og hjelpeinstanser, fremstår som det mest grunnleggende behovet blant informantene. | nob |