Abstract
Problemområde Oppgavens siktepunkt er å se på skolebygg, med fokus på skoler med fleksible og transparente løsninger. Arkitektur og design av skolebygg har stor variasjon og har endret seg opp gjennom tidene. Valg av transparente løsninger velges ofte i arkitektur, både i skoler og i andre bygg. Glass bidrar til åpenhet, innsyn og en følelse av lys, men hvordan det oppleves å faktisk oppholde seg i et transparent tid over lengre tid vet man ikke. Skoler bygges i tillegg med stor fleksibilitet for å kunne tilpasses ulike metoder og pedagogiske ideer. Fleksibilitet og transparens er verdier som står sterkt i arkitektur, men hvordan forholdet er mellom det tenkte og det opplevde er vanskelig å vite. Jeg stiller derfor problemstillingen: Hvordan opplever lærere og elever det å undervise, lære og oppholde seg i en fleksibel skole med mye glass og transparens? Data og metode Det metodiske opplegget består av kvalitative forskningsintervju og en kvantitativ spørreundersøkelse. Det er gjennomført individuelle intervju med tre lærere og et gruppeintervju med seks elever ved studiespesialiserende. Intervjuene ble gjennomført med opptak og etterpå transkribert før analysen. Spørreundersøkelsen har vært distribuert ved samme skole. Svarene fra undersøkelsen ble kodet og analysert i SPSS, og presenteres ved deskriptiv statistikk. Teorigrunnlaget i oppgaven består av historiske trekk i skolebygg, føringer som eksisterer i Norge for bygging av skoler, hva som utgjør skole-, og læringsmiljøet og hvordan de fysiske aspektene spiller inn her, og teori om transparens, dagslys og fremtidens skole. Hovedresultater Gjennom teorien har jeg funnet at fleksibilitet er den eneste konkrete nasjonale føringen som eksisterer for skolebygg. Grunnen for at skolebygg skal bygges med fleksibilitet er fordi de skal kunne tilpasses fremtidige læreplaner. Gjennom LK06 og dokumenter fra Oslo kommune kommer og transparens og frem som en føring for skolebygg med bakgrunn i trygghet og et godt miljø for elevene. I sin helhet oppleves skolen åpen, og gir en frihetsfølelse. Både lærere og elever kommenterte intervjuene at glassveggene og innsynet er noe man venner seg til. Fra intervjuene og spørreundersøkelsene er det funn som peker mot at både lærere og elever opplever innsyn og utsyn i klasserommene som forstyrrende på undervisningen. Det kan se ut som om lærerne opplever dette i større grad enn elevene. Føringer for skolebygg fra LK06 og kommuneplaner oppleves ikke nødvendigvis som intendert for lærere og elever. En fleksibel skole med flere ulike læringsarenaer åpner for variert undervisning, men det er delte opplevelser om hvorvidt disse benyttes jevnlig. Lærerne opplever det krevende å bruke de varierte læringsrommene godt. Fra lærerintervjuene viser funn at lærerne ikke synes det er ubehagelig å bli overvåket, de ser heller positive sider ved det. Det bidrar til samarbeid og inspirasjon, og det at man ikke kan lukke seg inn i sitt eget rom sees som positivt. Hvordan dette oppleves vil avhenge av miljøet lærere i mellom og lærere og ledelse i mellom, ved dårlige relasjoner kan innsynet oppleves mer som en kontroll eller ubehagelig.