Abstract
Revisjon av Kunnskapsløftet har gitt utforskende arbeidsmetoder en sentral plass i samfunnsfag. Hovedområdet Utforskaren i samfunnsfaglæreplanen, nye valgfag, og forslaget om utforskning som fagovergripende kompetanse har alle bidratt til dette. Til tross for utforskende arbeidsmetoders sentrale plass, finnes det lite tidligere forskning på temaet i Norge. Forskningsresultater fra naturfagdidaktikken har overføringsverdi til samfunnsfag, men samfunnsfagdidaktikken trenger også egen forskning som tar hensyn til fagets egenart. Oppgaven bidrar til dette arbeidet og undersøker hva som kjennetegner elevers sosiale interaksjon under et utforskende arbeid i samfunnsfag? Undersøkelsen er gjennomført ved å analysere videodata av en 8. klasse i valgfaget forskning i praksis som jobber utforskende i grupper med primærkilder på et museum. Analysemetoden, interaksjonsanalyse, er etter modell av Jordan og Henderson (1995). Som teoretisk grunnlag for undersøkelsen av problemstillingen brukes sosiokulturell læringsteori. For å kunne analysere læringssituasjoner med sosial interaksjon brukes Vygotskys (1978) teorier om sosial læring for individet og samfunnet. Deweys (1916/2000) teorier bidrar til forståelsen av elevers og samfunnets nytte av å utforske arbeid. Wells (1999) bygger videre på Vygotsky og Dewey og er med på å gi et rammeverk for å forstå den sosiale interaksjonen under utforskende arbeid i samfunnsfag. Mercer & Littletons (2007) gruppering av samtaletyper gir en forståelse av samtalen under den sosiale interaksjonen i samfunnsfag. Analysen viser at den sosiale interaksjonen blant elevene som jobbet sammen uten lærer var kjennetegnet av at elevene hadde problemer med å gjennomføre den krevende oppgaven det er å utforske med ukjente verktøy. Dette resulterte i samtaler som kjennetegnes av konflikt og gjentagelse. Interaksjon mellom elevene sammen med lærer var kjennetegnet av at elevene noen ganger klarte å gjennomføre utforskning som de tidligere ikke hadde klart på egen hånd. Interaksjonen mellom elevene på museet var kjennetegnet av at primærkildene var lite tilrettelagt og skapte problemer for elevenes utforskning. De samfunnsfaglige spørsmålene elevene utforsket var også utenfor elevenes egen kontekst, noe som vanskeliggjorde interaksjonen. Dette førte til tapte muligheter til sosial interaksjon som kunne bidratt til opplæring i kompetanser som står sentralt i samfunnsfag. Studiens bidrag er en bevisstgjøring av hvordan lærer, verktøy og bruk av samfunnsfaglige spørsmål påvirker en samfunnsfaglig læringssituasjon der elever i sosial interaksjon skal drive utforskende arbeid.