Abstract
Det anslås å være rundt 3000 barn med nedsatt hørsel i Norge i dag. Flere av barna vil møte utfordringer når det kommer til deltakelse i lek og samhandling med normalthørende jevnaldrende som følge av sin hørselsproblematikk. Samhandling med jevnaldrende er vesentlig for barns sosiale og emosjonelle utvikling, og legger grunnlag både for trivsel og godt selvverd. Det var tidligere vanlig at barn med hørselsnedsettelse gikk i egne spesialbarnehager for hørselshemmede, men dette er ikke lenger tilfellet. De fleste barn med hørselshemming går i sin lokale barnehage sammen med normalthørende barn. Det er særlig tre utfordringer alle barn kan støte på knyttet til deltakelse i lek: 1) hvordan få adgang til gruppen man ønsker å delta i, 2) hvordan delta på en måte som vedlikeholder og utvikler leken, og 3) hvordan løse konflikter som oppstår i leken. For å mestre disse utfordringene utvikler barn sosiale mestringsstrategier. Forskning har funnet at hørselshemmede barn oftere tar i bruk mindre vellykkede strategier, og at de har kortere og færre interaksjoner med andre barn, enn sine normalthørende jevnaldrende. Dette er aspekter som engasjerer til nærmere å studere hørselshemmede barns mestringsstrategier i lek med jevnaldrende. Problemstilling: Oppgavens hovedproblemstilling er: «Hva kjennetegner hørselshemmede barns mestringsstrategier i lek med normalthørende jevnaldrende?». For å konkretisere problemstillingen ble det utformet tre forskningsspørsmål som har vært styrende for studien: - Hvilke mestringsstrategier benytter barn med hørselstap når de tar initiativ til eller ankommer etablert lek? - Hvilke mestringsstrategier benytter barn med hørselstap for å opprettholde og vedlikeholde pågående lek? - Hvilke mestringsstrategier benytter barn med hørselstap når det oppstår konflikter i lek? Metode og utvalg: Studien er utformet som en kvalitativ casestudie med to barn med høreapparater som analyseenheter. For å samle data om hørselshemmede barns strategier i lek ble det foretatt observasjoner i de aktuelle barnas barnehager. Det ble gjort videoobservasjoner av lek- og samhandlingssituasjoner, samtidig som det ble ført løpende protokoll. I tillegg ble det ført logg etter hver observasjon for å nedtegne umiddelbare tolkninger og refleksjoner. Utvalget for studien består av to barn med høreapparater, Lena og Hanne. Navnene er fiktive av hensyn til personvern. For å finne frem til informantene ble det opprettet kontakt med en audiopedagog som ga informasjon om barnehager som kunne være aktuelle for studien. Videre ble de aktuelle barnehagene kontaktet per telefon, før de fikk tilsendt informasjonsskriv og samtykkeerklæring per mail. Barnehagene var videre behjelpelig med å samle inn informert samtykke fra foreldrene i barnehagen. Inklusjonskriteriene for studien er at barna er i alderen 3-6 år, har høreapparater på begge ører, er talespråklige, og ikke har kjente tilleggsvansker som er antatt å ha innvirkning på språk, samspill og deltakelse. Datamateriale: Datamaterialet består av videoopptak fra to barnehager på omtrent åtte timer til sammen, og ti løpende protokoller. Det er også ført logg fra alle observasjonene. Videoopptakene ble transkribert for å få nedtegnet nonverbale og verbale utsagn og signaler. Datamaterialet ble analysert via tematisering og tekstkondensering. Funn og oppsummering: Observasjonsdataene viser at barna har utviklet og benytter et sett ulike mestringsstrategier som ser ut til å være effektive i både adgangssituasjoner, vedlikehold og utvikling av lek, samt konfliktsituasjoner. Funnene antyder at barna med hørselstap har utviklet strategier som hjelper dem å mestre eventuelle hørselsrealterte utfordringer som måtte oppstå i lek. Eksempler på dette er store lekegrupper og støyende omgivelser hvor barna kan ha hatt utfordringer med å oppfatte hva som ble sagt, samt med å holde oversikt i og over lekesituasjonen. Funnene viser at begge fokusbarna benytter både direkte og indirekte strategier for å skaffe oversikt og tilgang til lekegrupper. I konfliktsituasjoner viser funnene at begge barna hovedsakelig løser konflikter verbalt, fremfor fysisk med makt eller aggresjon. Det fremkommer også av funnene at ett av fokusbarna støtter seg mye til voksne gjennom alle stadiene av leken. Dette antas å ha sammenheng med at voksne kan bidra med støtte og hjelp i situasjoner hvor hørselstapet skaper utfordringer for barnets deltakelse.