Abstract
Sammendrag Denne masteroppgaven har følgende problemstilling: Kan elever gjennom en strukturert metode klare å finne egnet litteratur på biblioteket på egenhånd? Studien oppgaven bygger på har til hensikt å undersøke om elever klarer å finne seg egnet litteratur på skolebiblioteket på egenhånd. Forskning viser at elever som leser på egenhånd for å utvikle lesingen sin, trenger tekster på et umiddelbart lesenivå. Det vil si at elevene skal forstå og kunne avkode 94% av ordene de leser. (Frost 1999, s. 150) Allikevel møter vi elever som til stadig leser i egenvalgte bøker som er alt for vanskelige for dem. Dessverre er det slik at når elevene leser for vanskelige tekster vil dette kunne hemme leseprosess deres, ved at de ikke kommer videre i leseutviklingen, og dette kan føles demotiverende. Elevene opplever at bøker de leser i er kjedelige og leser minimalt i dem. Etterhvert ønsker ikke elevene å låne bøker, men finner i stedet strategier for å slippe unna dette. Alfred Bandura (1977) bruker begrepet ”self-efficacy” for å forklare hvordan de kognitive prosessene vi har påvirker atferden vår, og hvordan de tidligere erfaringene og tilbakemeldinger påvirker hvordan vi løser ulike oppgaver vi møter. (Bandura 1977, s. 193) Vi sammenligner oss selv med andre, får tilbakemeldinger fra miljøet rundt oss, bruker tidligere mestringserfaringer og fysiologiske reaksjoner fra tidligere erfaringer til å bestemme om vi klarer å utføre en oppgave eller ikke. (Bandura 1997, s. 79) Elevenes ”self efficacy” påvirker hvordan de velger å løse oppgaven med å finne seg ei bok å lese i. Noen elever liker å lese og har den indre motivasjonen for å klare dette på egenhånd, mens de fleste elevene trenger hjelp og veiledning. Ved å veilede elevene i knyttneveprøven kan de etterhvert klare å finne seg bøker de ønsker og klarer å lese på egenhånd. Studien ble gjennomført ved en liten bygdeskole med 96 elever fordelt på 7 trinn. Utvalget i studien er syv jenter og tre gutter på 3. trinn. Empirien er samlet inn ved hjelp av kvalitative, utstrukturerte intervjuer og deltagende observasjon. Intervjuene av en elev er presentert i denne oppgaven. Intervensjonen var tredelt, og foregikk i 20 minutter hver dag i 3 uker. Èn del går på en konkret øving av knyttneveprøven, som er et verktøy for å klare å finne ut om en bok er egnet leseteknisk for en elev. Dette brukte vi 10 minutter på hver dag, og etter endt intervensjon skulle de ha prøvd knyttneveprøven sammen med meg 15 ganger. For å ha bøker å øve seg på, ble det brukt 5 minutter hver dag på å vise frem ulike bøker som kunne være aktuelle for elevene leseteknisk eller etter interesse. Det ble lest høyt fra noen bøker, og elevene ble vist hvor de kunne finne disse bøkene på skolebiblioteket. Den siste delen av intervensjonen gikk på selve lesingen og elevenes bevissthet rundt sin egen lesing. Hva gjorde de når de kom til vanskelige ord? Elevene som stoppet opp for å lydere ord eller spørre etter betydningen av ord de ikke skjønte, ble rost, og vi snakket mye om hvorfor det er viktig å få med seg innholdet i det en leser. I tillegg ble det fokusert på hva elevene selv kunne gjøre for å komme seg videre i sin egen leseutvikling. Hver elev fikk 20 minutter hver dag hvor han fikk øve seg på knyttneveprøven, lese høyt og reflektere rundt sin egen lesebevissthet og vist frem ulik litteratur som finnes tilgjenglig på skolebiblioteket. Det første forskningsspørsmålet er: Hvor bevisst er elever på 3. trinn sin egen lesing? Mine funn viser at elevene i utvalget ikke var så bevisst sin egen lesing, og de kunne ikke gi mange eksempler på hva de likte å lese. Kun 50% av elevene vet hva de liker å lese om, og da nevner de ikke spesielle titler, men mer generelle temaer som dyr, yrker eller kjøretøy. Det er kun to elever som retter seg selv når de leser, og det vil si at resten av utvalget enten gjetter på ordene de ikke klarer å lese eller bare hopper videre i teksten. Dette fører til at de leser bøker som er for vanskelige for dem. Kontaktlæreren bekrefter dette med å fortelle at elevene ofte velger seg bøker som de ikke leser i. Det andre forskningsspørsmålet lyder som følger: Kan økt bevissthet føre til økt lesemotivasjon? Ut fra leseutviklingsteori og teori om ”self-efficacy” kan en tenke seg at når elevene får positive mestringserfaringer og begynner å overvåke seg selv, får de kontroll på egen lesing, og motivasjonen for å lese vil øke. Analysen av studien viser at for 50% av utvalget har motivasjonen for å lese økt, etter at de ble introdusert for knyttneveprøven som metode for litteraturvalg. Elevene har funnet seg et verktøy som kan hjelpe dem med å finne litteratur selv, uten hjelp fra andre, og de nevner nå spesifikke titler på bøker og navn på serier de liker å lese. Det tredje forskningspørsmålet er: Kan bibliotekets utforming og formidling av bøker ha noe å si for elevenes lesemotivasjon og valg av litteratur, og er dette noe elevene legger merke til? Ingen av elevene vet hva en bokanmeldelse eller en utstilling er før studien starter. Mens studien foregår blir det laget to ustillinger av to bok-serier og flere bokanmeldelser kommer opp på veggen. Jeg har ikke konkrete lånetall på bøkene det gjelder, men 40% elevene sier selv etter intervensjonen at de har sett på både bokanmeldelser og de utstilte bøkene og at de har lånt noen av disse bøkene. Det siste forskningsspørsmålet er: Klarer elevene å finne seg ei bok når de bruker knyttneveprøven? og på dette spørsmålet kan jeg svare ja. Alle elevene klarer etter intervensjonen å finne seg ei bok på egenhånd. For elevene vil dette si at de er aktive selv i prosessen med å finne seg ei bok, og læreren kan bruke sin tid på å formidle bøker slik at elevene får flere bøker å velge mellom.