Abstract
Sammendrag Temaet for denne oppgaven er bemanningsbransjen som aktør på arbeidsmarkedet, nærmere angitt tar oppgaven sikte på å studere bemanningsbyråenes oppfatning av egen rolle og funksjon i arbeidsmarkedet. For å kunne identifisere ulike roller og funksjoner, vil jeg blant annet forsøke å avdekke bemanningsbyråenes egen selvforståelse av bransjens bidrag til arbeidsmarkedet. Samtidig vil oppgaven prøve å skape et bilde over hva bemanningsbyråene mener skiller deres bransje fra den offentlige arbeidsformidleren NAV. For å få frem ulike oppfatninger rundt bemanningsbyråenes selvforståelse, har oppgavens problemstilling blitt besvart ved hjelp av 8 kvalitative dybdeintervjuer. Det har blitt foretatt 7 intervjuer med utvalgte bemanningsbyråer, og et intervju med NHO service som jobber overordnet med hele bemanningsbransjen. Bemanningsbyråene representert i oppgaven er av ulike størrelser, med en jevn fordeling av store, mellomstore og litt mindre byråer. Videre har det blitt lagt til grunn en gjennomgang av offentlige dokumenter for å svare på problemstillingens andre del. Oppgaven vil dermed bli løst basert på to vesentlige kilder; kvalitative dybdeintervjuer, og dokumentanalyse. Funn fra intervjuene ble hovedsakelig delt inn i tre kategorier etter innholdets relevans. Sammen skal disse tre delene gi meg grunnlaget for å løse oppgavens forskningsspørsmål. Uten å gå helt detaljert til verks innledningsvis, vil jeg presentere følgende funn. Da bemanningsbransjens forretningsområde kan sies å være leverandør av profesjonelle tjenester innen rekruttering, bemanning og formidling, gir bemanningsbyråene utrykk for at det kreves at de er faglig kompetente, og spesialisert på arbeidsmarkedet. Bemanningsbransjens rolle er dermed å kunne finne frem til riktige kandidater. Deres kapasitet og kompetanse skal, som et bemanningsbyrå sa, kunne føre til at de klarer å sette «rett person på rett plass». Ettersom arbeidsforholdet i bemanningsbransjen hovedsakelig er basert på tre parter, råder det en felles forståelse om at bransjen står for en viss kompetanseheving og kompetanseutveksling. Da bemanningsbyråer kjennetegnes for å være nettverkbaserte organisasjoner, har byråene gitt utrykk for at denne egenskapen bidrar til at de har en samfunnsverdi. Videre gir bemanningsbyråene utrykker for at det først og fremst er fem hovedområder som skiller dem fra den offentlige arbeidsformidleren NAV. Her har det blitt tatt opp forhold som: ulik interesse, ulik kjennskap til markedet, forvalting av ulike grupper, ulikt fokus på tjenestens kvalitet og aktørenes ulike forpliktelser. Da aktørenes fokusområde kan sies å være så forskjellig tyder det på at NAV verken blir sett på som supplement eller konkurrent. Likevel viser funn at det vippes mer mot supplement enn konkurrent. Bemanningsbransjen møter en del motstand fra utsiden. Det gis indirekte og direkte utrykk for at bemanningsbransjen ikke kan stå alene om ansvaret for at markedet brutaliseres, her er det flere forhold som innvirker. Videre er den felles forståelsen at man ikke vil få en virkelighet hvor store deler av arbeidsmarkedet jobber på midlertidige kontrakter gjennom bemanningsbyråer. Samtidig ga de aller fleste bemanningsbyråene utrykk for at de heller ikke ønsker å ta over arbeidsmarkedet. Fra funn vises det at bemanningsbransjens forståelse av egen rolle er å være en støttefunksjon for næringslivet, de skal være løsningen på næringslivets utfordringer i spørsmål vedrørende bemanning, rekruttering, omstilling og lignende. Videre gis det utrykk for at deres rolle skal være å sørge for at arbeidstakere og arbeidsgivere kommer i kontakt med hverandre på en rask og effektiv måte. Det som skiller bemanningsbransjen som arbeidsformidler i forhold til NAV, er deres kommersielle rolle, denne rollen bidrar også til at bransjen har flere «frie tøyler». Videre gir bemanningsbyråene utrykk for at det ikke er grunn å bekymre seg for at bemanningsbransjen skal ta over arbeidsmarkedet. De skal kun, og ønsker kun, å ha en supplerende funksjon. Samtidig har det også blitt gitt utrykk for at bemanningsbransjen kun skal fungere som arbeidstakernes «mellomstopp», således kan de også bli sett på som en mellomstasjon hvor arbeidstaker er innom på vei fra arbeidsledighet til fast jobb.