Abstract
I denne studien er det gjort en sammenstilling av sykefraværsdata og resultater fra medarbeiderundersøkelsen Avant i fire departementer; Arbeids- og sosialdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Hensikten med analysen er å undersøke sammenhenger mellom arbeidsmiljø og sykefravær i departementene. Arbeidsmiljøet er en av få påvirkningsfaktorer forskningen har fremhevet som virksomhetene selv faktisk kan gjøre noe med. For å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak er det behov for å kartlegge lokale forhold i virksomheten. Med dette utgangspunktet undersøkes følgende problemstilling: I hvilken grad kan arbeidsmiljøet forklare sykefraværet i departementene og hvilke aspekter ved arbeidsmiljøet har størst påvirkning? Denne problemstillingen er igjen konkretisert i fire forskningsspørsmål: - Hvor like/ulike er departementene når det kommer til sykefravær? - Hvor mye av sykefraværet i departementene kan forklares av arbeidsmiljøfaktorer? - Hvilke arbeidsmiljøfaktorer har størst innvirkning på sykefraværet i departementene? - Er det forskjeller med tanke på hvilke arbeidsmiljøfaktorer som påvirker sykefraværet i de ulike departementene? Det er en substansiell mengde forskning på fenomenet sykefravær og hvilke faktorer som påvirker det. Oppgaven deler inn forskningen i tre ulike nivåer; individuelle forskjeller, forhold lokalt i virksomhetene og systemiske samfunnsforhold. Som mål på arbeidsmiljøet i departementene har vi benyttet resultater fra deres medarbeiderundersøkelser. Svarene fra undersøkelsen er aggregert opp på enhetsnivå for å sammenstilles med sykefraværsdata. Statistikk over sykefravær er hentet ut for enhetene og delt inn i to mål; sykefraværsdager og sykefraværstilfeller. Regresjonsanalyser er så gjennomført for å undersøke problemstillingen. Oppgaven konkluderer på to nivåer. For det første viser våre analyser at arbeidsmiljøet forklarer en betydelig del av sykefraværet i de undersøkte departementene. Spesielt tydelig er dette for sykefraværstilfeller. Jobbengasjement og sosial støtte fra kolleger utpeker seg som de arbeidsmiljøfaktorene med sterkest påvirkning på sykefraværet. Forhøyede verdier på disse faktorene vil kunne føre til en betydelig reduksjon i sykefravær. Departementenes identitet som kunnskapsorganisasjoner med tidsfrister og et jag etter fremragende kvalitet, forklarer viktigheten av nettopp disse to faktorene. Begge virker å gjøre ansatte mer tilbøyelige til å gå på jobb i tillegg til at de reduserer de negative effektene av stress. Det ble ikke avdekket sammenhenger mellom sykefravær og arbeidsmiljøfaktorene autonomi, muligheter for kompetanseutvikling eller balanse mellom jobb og fritid. For sistnevnte faktor virker funnet å avkrefte utfordringer knyttet til denne balansen for departementenes del. Når det gjelder de to første, var fraværet av en sammenheng et noe overraskende funn. Mangelen på sammenheng kan imidlertid tenkes å forklares av de metodiske begrensningene i oppgaven. Arbeidsmiljøet er et av flere forhold som kan forårsake sykefravær. I organisasjoner med så lavt sykefravær som i departementene er det rimelig å anta at den dominerende delen av sykefraværet er tydelig medisinsk begrunnet. Likevel viser vår studie at arbeidsmiljøfaktorer vil kunne påvirke en stor del av sykefraværet. Studiens tydelige funn på tross av en rekke begrensninger i datamaterialet har derfor ført til oppgavens andre hovedkonklusjon: Departementene og andre virksomheter kan tjene mye på å kombinere data fra medarbeiderundersøkelser med sykefraværsdata på en bedre måte enn det systemene legger opp til i dag. Derfor avsluttes oppgaven med å beskrive et fremtidig analysedesign som forskere og virksomheter kan benytte, for å sikre et solid kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å redusere sykefraværet. For å få mer presise svar som knytter seg mer spesifikt til sykefraværet, innebærer vårt alternative analysedesign en del forslag til endringer i spørreskjemaet Avant. Her inkluderes nye forklaringsvariabler som forskningen har fremhevet som viktige for sykefravær. Ved å ta i bruk flere sentrale faktorer, er det forventet at man vil kunne kartlegge enda mer av sammenhengen mellom arbeidsmiljø og sykefravær. Videre fremstiller vi forslag til mer presise formuleringer av enkelte faktorer. Hva gjelder sykefraværsstatistikken ser vi et behov for å benytte flere mål. Avslutningsvis fremhever vi behovet for å koble data for arbeidsmiljø med sykefraværsdata på individnivå. Et hovedargument for dette er en betraktelig økt presisjon i analysene ettersom man da inkluderer mer individuell variasjon innad i og mellom de ulike enhetene.