Abstract
Den 19. oktober 1760 forliser et russisk skip ved navn Enhjørningen utenfor øya Hitra i Norge. Det russiske Admiralitetskollegiet pålegger Reval havnekontor å utstede en sjøforklaring på bakgrunn av de overlevendes beretninger om omstendighetene rundt forliset. Det er denne åtte siders håndskrevne sjøforklaringen som utgjør masteroppgavens forskningsmateriale. Sjøforklaringen er transkribert til dataskrift og dens språk er forsøkt satt i en samtidsspråklig kontekst som omfatter hele det 18. århundret. Den språklige analysen presenteres basert på sjøforklaringens funn som «måles opp» mot det fremtredende utvalgte forskere beskriver om det russiske språk i det 18. århundret. Forskerne som har hatt størst betydning i denne oppgaven er Michail Lomonosov, samt duoen Mikhail Nikolajevič Tichomirov og A.B. Muravёv, Valentin Kiparsky, Alexis Petro Vlasto, Leonid Arsen evič Bulachovskij, Viktor Cocron, Anne Elizabeth Pennington og Alf Grannes mfl. Etter at oppgaven er ferdig skrevet regnes problemstillingen som besvart. Sjøforklaringens språk er for det meste representativt for det som synes å være rådende og typisk for det 18. århundret, men det er også flere fenomener som skiller seg ut. Oppgaven er også forsynt med oversettelse av sjøforklaringen, men de er ikke en del av problemstillingen. Det er denne oppgavens formål å bidra med samfunnsnytte og til forskningsfeltet. Oversettelsene er en del av samfunnsnytten, da de skal bli brukt i en utstilling ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag som ligger på Fillan på Hitra. Utstillingen omhandler forliset av Jedinorog og inkluderer både den historiske delen, men også mytene, samt marinearkeologi. Da denne oppgaven ble skrevet var foreløpig dato for utstillingen 19. okt. 2016.