Abstract
Innledning: Busulfan (BU) og syklofosfamid (Cy) inngår i standard forbehandlingsregime i forbindelse med allogen stamcelletransplantasjon (HSCT). Doseringen av disse cytostatika er krevende, da for lav eksponering kan øke risikoen for tilbakefall, mens for høy eksponering øker risikoen for livstruende toksisitet. I tillegg gis kalsinevrinhemmeren ciklosporin (CsA) profylaktisk mot transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD). Hensikten med denne studien er å undersøke assosiasjonen mellom genvarianter i relevante metabolismeenzymer og legemiddeltransportører og markører på legemiddeleffekt og -toksisitet hos pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon. I tillegg skal genotyperesultater fra ulikt prøvemateriale, henholdsvis blod- og hårprøver, sammenlignes. Materiale og metode: Totalt 96 av de 111 pasientene som ble inkludert i «AlloSS-young»-studien ble også inkludert i den farmakogenetiske delen av studien. For 58 av pasientene ble det innhentet blodprøver som var tatt før transplantasjon. For de resterende pasientene ble det tatt hårprøver (etter transplantasjon). For å validere analysemetodene ble det i tillegg tatt hårprøver av 18 pasienter der man hadde tilgang på blodprøver. Analyse av sekvensvarianter i CYP2B6-, CYP3A4-, CYP3A5-, GSTA1- og ABCB1 (P-gp)-genene ble utført med sanntidspolymerase kjedereaksjon (PCR) og smeltekurveanalyse, mens GSTM1-genkopitall ble analysert ved kvantitativ PCR. Legemiddelkonsentrasjoner, biokjemiske parametere og kliniske data ble hentet fra laboratoriedatasystem og pasientjournaler. Resultater: Analyse av 10 ulike genvarianter i både hår- og blodprøver fra 18 pasienter viste fullt samsvar i analyseresultat mellom prøvematerialene. Selektiviteten og sensitiviteten ved genanalysene basert på hårprøver var henholdsvis ≥ 98,8 % og ≥ 97,2 %. Det var utført BU-konsentrasjonsmålinger for 13 av pasientene i studiepopulasjonen og det var stor individuell variasjon i BU Css og CL/F blant disse. Det var videre signifikant forskjell i BU Css og CL/F mellom de tre dagene (P=0,025 for både BU Css og CL/F). Det var ingen signifikant forskjell i BU Css og dosenormalisert konsentrasjon mellom ulike GSTA1- og GSTM1-genotypegrupper, men en svak tendens til høyere dosenormalisert konsentrasjon blant pasienter med GSTA1*A/*A-genotype (P=0,217). Konsentrasjonsmålinger fra intravenøs administrering av CsA viste at det var stor spredning blant pasientene i eksponering for legemidlet. Det var signifikant forskjell i CsA C0 fra transplantasjonsdag og frem til dag 16 etter HSCT (P≤0,005), med de høyeste verdiene observert ved dag 16 (355 (115-500) µg/L). Videre ble det observert høyere C0 og dosenormalisert C0 blant pasienter med CYP3A4*1/*1-genotype sammenlignet med CYP3A4*1/*22, og forskjellen var signifikant ved dag 3 (hhv. P=0, 039 og P=0,044). Undersøkelse av CYP3A5 og CYP3A-kombinerte genotyper viste ingen statistisk signifikant korrelasjon med CsA C0 eller dosenormalisert C0. Det ble påvist en signifikant assosiasjon mellom bærerer av minst ett T-allel i c.3435 og økt CsA C0 og dosenormalisert C0 (dag 3), sammenlignet med pasienter med C/C-genotype (P=0,046). For ABCB1 c.61A>G, c.1236T>G og c.2677T>C observerte vi ingen assosiasjon mellom genotypevarianter og konsentrasjonsnivåer av CsA. En korrelasjon mellom maksimale bilirubinverdier (målt ≤ 1måned etter HSCT) og alder kunne påvises (r=0,394; P<0,002). Det kunne ikke påvises en statistisk signifikans mellom GSTA1- eller GSTM1-genotyper og maksimal bilirubinkonsentrasjon. GFR ble estimert for pasientene ≥ 18 år (n=25), men heller ikke mellom GFR og CsA C0 ble det påvist en statistisk signifikant assosiasjon. Tilfeller av akutt GVHD ble undersøkt opp mot ulike parametere og det ble blant annet funnet at økt CsA C0 var assosiert med færre tilfeller av akutt GVHD (P=0,006 ved dag 16 etter HSCT). En økt forekomst av akutt GVHD blant pasienter med GSTA1*B/*B-genotype sammenlignet med GSTA1*A/*A-genotype ble også observert. Konklusjon: Studien viser at hårfollikler kan være et egnet prøvemateriale for genotyping av stamcelletransplanterte pasienter. Videre viser studien at genotypevarianter av GST- og CYP-enzymer, samt ABCB1-sekvensvarianter, kan være av betydning for CsA-konsentrasjonsnivåer og kliniske utfall, som GVHD, i forbindelse med HSCT. Det trengs imidlertid å gjøres studier i større og ulike pasientpopulasjoner for å kunne bekrefte eller avkrefte våre funn.