Hide metadata

dc.contributor.authorDrevsjø, Lena
dc.date.accessioned2016-08-08T22:28:16Z
dc.date.available2016-08-08T22:28:16Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.citationDrevsjø, Lena. Seniorer og IKT; En kvalitativ studie om barrierer og motivasjoner. Master thesis, University of Oslo, 2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/51102
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om eldre og IKT, og deres motivasjoner og barrierer for å lære og ta i bruk digital teknologi. Det er en kvalitativ studie, med en etnografisk tilnærming for å samle data. Datainnsamlingen har bestått av observasjon, intervjuer og møter. Under intervjuene har jeg for det meste benyttet meg av noe jeg har kalt for kompisintervjuer, som er intervjuer med to og to, for eksempel vennepar eller ektepar. Noe av bakgrunnen for dette studiet er digitalt førstevalg, som sier at kommunikasjon mellom borgerne og myndighetene skal foregå digitalt. Dette er en utfordring for flere grupper, og spesielt eldre i Norge som kan ha liten erfaring med digital teknologi, og i tillegg har høy terskel for å begynne. Oppgaven er utformet i samarbeid med Seniornett. Seniornett skriver at «målet med prosjektet å få en bedre forståelse av årsaksforholdene til at noen faller utenfor, og foreslå tilnærming og påvirkning for å få flere seniorer til å komme seg over det digitale gjerdet». Forskningsspørsmålet mitt er «Hvordan kan eldre bli motivert til å komme seg på nett?». For å svare på dette har jeg tre underspørsmål, som er: På hvilken måte kan GAP-modellen forklare eldres utfordringer når det gjelder myndighetenes mål om digitalt førstevalg? Hvordan påvirker de eldres omgivelser valg om bruk av digital teknologi? Hva kan gjøre det enklere for de som ligger i grenseland til å ta steget over det digitale gjerdet? Fra funnene i studien viser GAP-modellen at eldre står ovenfor flere utfordringer fra samfunnet på grunn av digitaliseringen, som gjør at mange eldre får en vanskeligere hverdag fordi de ikke lenger får de manuelle tjenestene, eller tjenestene blir dyrere og vanskeligere. Offentlige og private aktører har en viss påvirkning på bruk av digital teknologi, mens familien har en større påvirkning. Tilrettelegging er viktig for å hjelpe de som ligger i grenseland for å komme over det digitale gjerdet. For eksempel bør nettsider, tjenester, hardware og software være universelt utformet. På læringsfronten er det flere punkter som kan tilrettelegges. Å kunne tilby kurs og hjelp likt over hele landet bør være et mål. En ytre motivasjon fra familie og/eller offentlige og private aktører kan være til hjelp for å få eldre til å ta i bruk digitale løsninger.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleSeniorer og IKT; En kvalitativ studie om barrierer og motivasjonernob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2016-08-08T22:28:15Z
dc.creator.authorDrevsjø, Lena
dc.identifier.urnURN:NBN:no-54626
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/51102/1/masteroppgave_drevsj-.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata