Abstract
I denne avhandlingen utforskes betydningen av ordkunnskap for utviklingen av leseforståelse. Temaet belyses gjennom tre empiriske studier:
I den første studien, en metaanalyse, ble relasjonen mellom vokabular i førskolealder og senere leseforståelses- og ordavkodingsferdigheter undersøkt. Resultatene fra studien viste en moderat sammenheng mellom tidlige vokabularferdigheter og leseforståelse i skolealder, mens den prediktive relasjonen mellom vokabular og ordavkoding var noe svakere. Samlet sett framstår imidlertid vokabular som en robust prediktor av leseforståelse. Dette funnet har flere praktiske implikasjoner. For det første vil man med utgangspunkt i førskolebarns vokabularferdigheter kunne identifisere individer i risiko for å utvikle lesevansker. Resultatene antyder dessuten at det kan være nyttig å arbeide med barns ordkunnskap for å forhindre at slike vansker oppstår.
Den andre studien i avhandlingen baseres også på longitudinelle observasjonsdata, men er i motsetning til metaanalysen en primærstudie. I studien utforsket vi selve utviklingen av ordkunnskap ved å undersøke forholdet mellom grammatisk og leksikalsk vekst i en kohort av barn i førskolealder. I studien ble det identifisert gjensidige forbindelser mellom barns grammatiske og leksikalske utvikling, og funnene understreker således at ordkunnskapens bidrag til leseforståelse må ses i en større språklig sammenheng. Resultatene indikerer for øvrig at ulike området av språket kan samhandle og forsterke hverandre, noe som kan være hensiktsmessig å dra nytte av i arbeidet med barns ordkunnskap.
I likhet med studie I og II har den siste studien i avhandlingen en kvantitativ metodisk tilnærming. Fra et metodologisk perspektiv skiller likevel studien seg fra de to andre ved å bygge på data fra et kvasi-eksperiment. Mer spesifikt ble effekten av en intervensjon designet for å stimulere svake leseres ordkunnskap undersøkt. Intervensjonen hadde en bred tilnærming til undervisning i ordkunnskap, hvor forbindelsen mellom ordkunnskap og andre språkområder ble vektlagt. Etter intervensjonens slutt ble det funnet statistisk signifikante effekter av undervisningen på flere ulike språklige mål samt et standardisert mål på leseforståelse. Resultatene tyder med andre ord at arbeid med ordkunnskap kan være en god metode for å fremme elevers leseforståelsesferdigheter.