Abstract
Denne oppgaven undersøker klimadekningen, av og rundt FNs klimatoppmøte i New York 23. september 2014 i perioden 15. september – 15. oktober 2014, ved en kvantitativ innholdsanalyse av 187 artikler fra tre danske og tre norske aviser (funnet i Infomedia og ATEKST) og ved kvalitative intervjuer med seks journalistene fra de samme avisene. Problemstillingen er: Hvordan dekker danske og norske journalister klimaendringer i perioden rundt FNs klimatoppmøte i New York i september 2014? For å belyse dette har det blitt definert flere underordnede forskningsspørsmål. FN-toppmøtet som er utgangspunktet for oppgaven var ikke et forhandlingsmøte, men har relevans i form av at det forsøkte å sette klimaendringer på den politiske dagsorden i forkant av COP 21 i Paris i desember 2015. En av hensiktene med denne avhandlingen er å undersøke og sammenligne klimadekningen i to land som ligner hverandre politisk og i geografisk plassering, men som kan antas å ha forskjellig tilnærming til klimaproblematikken. Forskningsresultatene viser en forbausende lik klimadekning både i analysen av artikler og tanker som journalistene har gjort om dekningen. Mengden dekning fordeler seg så å si helt likt og viser like mange artikler i de danske som i de norske avisene. Klimapolitikk åpenbarer seg som et ofte benyttet tema i aviser fra begge land, samtidig som politikere er den nest mest benyttede hovedstemmen i artikkelmaterialet etter eksperter. Den journalistiske normen autoritet gjør seg gjeldende også her. Klimaendringer kan oppleves som abstrakt og komplisert av journalistene, som til tider ser det som utfordrende å finne det rette fokuset uten å skrive skremmende og sensasjonaliserende omkring tematikken, noe de igjen frykter skal føre til en klimakvalme hos leserne. Såkalt løsningsjournalistikk, som fokuserer på større teknologiske løsninger på klimakrisen, fortoner seg som noe journalistene ønsker mer av og som delvis også er tilstede i artikkelmaterialet. Oppgaven eksemplifiserer også hvordan journalistene setter dagsorden i klimadekningen og hvordan det kan sies å herske en viss kynisme, både fra dansk og norsk side, i forventningene til det kommende klimatoppmøtet i Paris i desember 2015.
This thesis discusses climate change coverage in the period of 15th of September to 15th of Octobre 2014. This period is chosen because of the UN Climate Summit held in New York on September 23rd 2014. The research methods that have been use are a quantiative content analysis of 187 articles from three Danish and three Norwegian news papers, and qualitative interviews with six journalists who work in these papers. My research question is: How do Danish and Norwegian journalists cover climate change in the time period around the UN Climate Summit in New York in September 2014? The UN Climate Summit, which is the centre for this thesis, was not a Conference of the Parties (COP) meeting, but can still claim to have a certain political relevance in its attempt to place climate change on the political agenda. This is seen as crucial if there is going to be a successful outcome of the COP 21 meeting in Paris in Decembre 2015. One purpose of this thesis is to research and compare climate change coverage in two countries whom are similar politically and geographically near each other, but yet can be assumed to be different when it comes to tackling the issue of climate change. The results of my research show a somewhat surprising similarity between the Norwegian and the Danish coverage. The amount of coverage is equal in both the chosen Norwegian and Danish papers. Climate change politics are, along with politicians as sources, the most used theme in the articles that have been researched. The journalistic norm of authority comes into play. Climate change is said to be experienced as quite abstract and complicated by the journalists interviewed for this thesis. A challenge, according to the journalists, is how they can portray climate change in a way that does not try to scare and thereby provoke so-called climate nausea in the reader. A journalism, which looks into climate solutions at a certain level, seems to be what the journalists wish to produce. This type of journalism is also present in the data material of this thesis. The thesis also exemplifies how journalists use agenda setting in climate change coverage. A certain cynicism is also detected among some of the interviewed journalists when it comes to what to expect from the Climate Summit in Paris in Decembre 2015.