Abstract
Temaet for dette masterprosjektet er fremstillinger av samer i lærebøker og undervisning i RLE på ungdomsskolen. Gjennom historien har samene blitt fremstilt på ulike måter. Fra 1600-tallets eksotiske fremstillinger ført i pennen av europeiske reisende, til 1900-tallets nedvurdering av den samiske kulturen under fornorskingsprosessen. Samene har både blitt fremstilt som et edelt folk i nær kontakt med naturen, og som primitive og usle nomader med en kultur uten livets rett. Dette masterprosjektet er en eksplorerende undersøkelse av disse fremstillingene og hvordan de kommer til syne i dagens lærebøker i RLE på ungdomsskolen. Målet for prosjektet har vært å se hva som kjennetegner fremstillingene av samer som presenteres i to læreverk fra ungdomsskolen og hvordan disse fremstillingene forholder seg til den etablerte diskursen om samer. Metoden i prosjektet har vært lærebokanalyse og intervju. Lærebokanalysen ble gjort i lys av kritisk diskursanalyse, hvor hensikten er å avdekke maktforhold og hegemoni i diskursene. I tillegg består empirien av intervjuer med ungdomsskolelærere om den samme tematikken som lærebøkene tar opp. Det sentrale spørsmålet i prosjektet har vært «hva er en same?», forstått i et diskursanalytisk perspektiv som et spørsmål om hvilke tegn som knyttes til begrepet same og hva forstås som definerende for begrepet. Prosjektet har ikke hatt som mål å kunne generalisere til å gjelde en større populasjon av lærere eller til å gjelde alle læreverk i skolen. Det er en eksplorerende undersøkelse, som har som mål avdekke og belyse interessante og aktuelle temaer i tilknytning til samer i RLE- faget. Analysen og undersøkelsen viser at samene i stor grad fremstilles på samme måte nå som på 18- og 1900-tallet, om enn i en noe oppdatert versjon. I lærebøkene er samene annerledes og eksotiske. De fremstilles som kuriositeter og gjøres til gjenstand for kontrastering til den vestlige kulturen. Samene fremstilles også i stor grad som passive kulisser i historien og ikke aktive medvirkende parter. Det er de ikke-samiske som er handlekraftige mens samene forblir i bakgrunnen. Samene fremstilles som stereotypier, med fokus på et lite utvalg kjennetegn som gjøres til representativt for hele den samiske folkegruppen, fremstillinger som kan spores helt tilbake til 1600-tallet. Disse fremstillingene står i sterk kontrast med hva de intervjuede lærerne sier, som alle ønsker å presentere en så nyansert fremstilling av samene for sine elever som mulig.