Abstract
Formål og problemstilling Å få et barn som er annerledes må først og fremst forstås som en stor påkjenning og omveltningsprosess for foreldrene. Livet slik de kjenner det blir totalt forandret, og de står nå ovenfor et liv de ikke hadde sett for seg på forhånd. Når man har et barn med utviklingshemning vil dette ofte medføre ekstra omsorgsbehov for barnet, og det vil være vanskelig for foreldrene å klare dette på egenhånd, og de vil trenge støtte fra ulike instanser i hjelpeapparatet, blant annet når det kommer til det spesialpedagogiske. Med denne studien har formålet vært å undersøke hvilke erfaringer og opplevelser foreldre til barn som er annerledes har opplevd den spesialpedagogiske rådgivningen. Som utgangspunkt for å undersøke dette nærmere, er problemstillingen for denne undersøkelsen følgende: «På hvilken måte opplever foreldre til barn med utviklingshemning den spesialpedagogiske rådgivningen?» For å kunne belyse denne problemstillingen har jeg jobbet ut i fra tre forskningsspørsmål: «på hvilken måte beskriver foreldrene sitt møte med hjelpeapparatet?», «har den spesialpedagogiske rådgivningen hjulpet, og føler foreldrene seg ivaretatt av rådgiveren?» og «Er det noe foreldrene kunne ønske at kunne vært annerledes med rådgivningen?» Metode I denne studien har jeg anvendt en kvalitativ tilnærming, hvor semistrukturert intervju har blitt benyttet, for å få innsikt i foreldrenes subjektive opplevelser og erfaringer. I utvalget er fire informanter representert, hvor fellesnevneren er at alle er foreldre til barn med utviklingshemning. Resultater/konklusjon I denne studien som omhandler foreldres opplevelse og erfaringer med spesialpedagogisk rådgivning, vil det være noe vanskelig å komme med en entydig konklusjon. Grunnen til dette er at funn fra undersøkelsen viser til foreldre som har erfart spesialpedagogisk rådgivning på både godt og vondt. Funn viser til at selv om foreldrene har opplevd spesialpedagogisk rådgivning av varierende kvalitet, har rådgivningen også vært til god hjelp for foreldrene. Dette gjenspeiler seg blant annet i deres tanker og følelser omkring barnets framtid. Tankene ser ut til å ha gått fra å ha lite gode framtidsutsikter for barna, til å utvikles til å se ting i perspektiv, hvor de ser ut til å innse at det er de små tingene som i det store helhetsbildet betyr noe. Selv om mye har fungert i rådgivningen viser også datamaterialet til foreldre som opplever å måtte kjempe for å få den hjelpen de har krav på. En opplevelse av å måtte kjempe for hjelp de har krav på, er ikke bare gjeldende for rådgivningen i seg selv, men ser også ut til å gjenspeile seg i flere instanser rundt barnet. Dette ser ut til å resultere i at foreldrene tidvis opplever hjelpeapparatet rundt barnet som en større belastning enn hva det faktisk er å være foreldre til et barn med utviklingshemming.