Abstract
Denne masteroppgaven har hatt som tema å undersøke hvordan et utvalg elever fra videregående skole besvarer en skriftlig refleksjonsoppgave. Den skriftlige refleksjonsoppgaven er basert på kompetansemålet om at elevene skal kunne beskrive og reflektere over hovedtrekk i kristen etikk, og begrepene beskrivelse og refleksjon er sentrale for prosjektet. Hensikten med oppgaven har vært å undersøke hvordan elevene besvarer en refleksjonsoppgave ved å identifisere hvilke skrivehandlinger som forekommer i elevtekstene, elevenes anvendelse av de utdelte kildene og å kartlegge den tematiske fordelingen i materialet. Min problemstilling er som følger: Hvordan besvares en skriftlig refleksjonsoppgave i faget religion og etikk? Problemstillingen åpner for å undersøke elevenes besvarelser med den hensikt å avdekke ulike trekk ved materialet som sier noe om hvordan elevene besvarer oppgaven. Elevene har besvart den samme refleksjonsoppgaven, men det ble gitt to ulike innfallsvinkler i form av to forskjellige lesetekster, som ble utdelt i forkant av besvarelsen. Oppgaven elevene har besvart etterspør en reflekterende tekst som gjør bruk av de to skrivehandlingene refleksjon og beskrivelse. Den metodiske tilnærmingen er kvalitativ, og jeg har gjennomført en tekstanalyse for å bearbeide datamaterialet som er samlet inn i to klasser fra Vg3. Analysen er strukturert etter de tre forskningsspørsmålene som søker å besvare den overordnede problemstillingen ved å sette fokus på i hvilken grad elevbesvarelsene kan betegnes som reflekterende tekster, hvilke kilder elevene benytter seg av i sine besvarelser og hva slags tematiske fordeling som kommer til syne i datamaterialet. Forskningsspørsmålene er som følger: 1) Hvordan er fordelingen mellom reflekterende og beskrivende tekster i materialet? 2) Hvilke kilder er synlige i elevbesvarelsene, når temaet kristen etikk blir presentert med utgangspunkt i enten en filosofisk eller en religiøst forankret lesetekst i forkant av skriveprosessen? 3) Hvordan er fordelingen av de ulike temaene som fremkommer i materialet? Oppgavens teoretiske rammeverk er i hovedsak basert på religionsdidaktisk og skrivedidaktisk litteratur. Den mest sentrale fagdidaktiske litteraturen for denne studien, viser ulike perspektiver på refleksjonens formål og dens plass i faget. Her benyttes perspektiver fra Bengt-Ove Andreassen (2012), Geir Afdal et.al (1997), Heid Leganger-Krogstad (2002) og Olof Franck (2014), for å vise hvordan ulike didaktikere vektlegger kunnskapsutvikling og identitetsdanning i faget religion og etikk. Læringsaktiviteten skriving av elevtekster blir sett i lys av sosiokulturell læringsteori, der læring betraktes som en dialogisk og sosial prosess. Det er det sosiokulturelle læringsperspektivet, utarbeidet av Vygotskij, som ligger til grunn for tilnærmingen til skriving som en ferdighet, og i forbindelse med temaet skriving av elevtekster blir de to skrivehandlingene beskrivelse og refleksjon sett i lys av modellene som presenteres hos Berge (2005) og Skjelbred (2014). Masteroppgavens viktigste funn viser en fordeling mellom beskrivende og reflekterende tekster, der halvparten av elevene utelater skrivehandlingen refleksjon i sine besvarelser. Analysen avdekker at flertallet av de reflekterende elevbesvarelsene inneholder personlig refleksjon, og kun fem tekster er faglige refleksjoner. Tabellene som presenteres i analysekapittelet gir et innblikk i hvor hyppig ulike temaer forekommer i datamaterialet. Funnene indikerer at elevtekstene fokuserer på ulike aspekter ved kristen etikk, men at elevtekstene likevel er nært forbundet med den tilgjengelige kildeteksten som ble utdelt i klassene i forkant av oppgavebesvarelsen.