Abstract
For norske journalister som har filmbransjen som sitt dekningsområde kan dere være vanskelig å få tilgang til kilder. Spesielt når kildene ofte er store internasjonale filmstjerner med et tungt PR-apparat i ryggen. Filmbyråene stiller derfor med ulike tilrettelagte intervjusituasjoner for pressen, men ved å benytte seg av slike tilbud kan det innebære at journalistene må gjøre arbeidet etter filmbyråets bestemmelser. Filmbyråene har også tilgang til intervjuer som skrives av deres egne journalister, som tilbys til filmredaksjoner i bytte mot publisitet. Faren med denne typen gratisstoff er at sakene er blottet for negativitet og pyntet på for å sette filmen og besetningen i et godt lys. Jeg ønsket å finne ut om gratisstoff brukes i norsk filmpresse og hvilke holdninger filmjournalistene har til denne formen for journalistikk. Forskningsspørsmålet lyder da som følgende: I hvilken grad brukes ferdigprodusert stoff i norsk filmpresse og hvordan stiller filmjournalistene seg til en slik praksis? For å undersøke dette har det blitt gjort en kvantitativ innholdsanalyse av seks filmredaksjoners publiserte nyhetssaker og intervjuer i 2013. Dette for å registrere om saken er hentet fra en annen kilde eller om den er gjort av redaksjonens egne journalister. Dette suppleres med kvalitative intervjuer med redaksjonenes redaktører. Uten formål om å generalisere, viser mine funn at redaksjonene som ble undersøkt har strenge krav om at tidsskriftets innhold skal være egenprodusert. Likevel blir situasjonen ofte en annen i praksis. Det er et klart flertall av egenproduserte intervjuer, men det finnes også bruk av generiske intervjuer, reisestøtte og uredigerte pressemeldinger. Det blir en dragkamp mellom journalistene og filmbyråene om hvem som får avgjøre hva som kommer på trykk, og den ene ønsker ikke å styres av den andre. Det hele resulterer heller i et samspill der begge parter er avhengige av hverandre.
It can be difficult to get access to sources for Norwegian journalists who report for the film industry. Especially when the sources are international film stars represented by a strong PR agency. The film agency facilitates different ways for the press to get interviews with actors and filmmakers, but by accepting these offers, journalists may be forced to follow directions given by the agency when writing their article. The film agencies also have their own journalists who create interviews on their behalf and offer them to magazines and websites in exchange for publicity. By accepting free content journalists run the risk of publishing interviews that only have the intention of giving the agency great publicity. The journalist is not able to ask his own questions. I wanted to find out whether or not free articles from the film agencies where used in Norwegian film press, and how journalists feel about this type of journalism. The research question is therefore: By what degree is free content used in the Norwegian film press, and what do the film journalists feel about this kind of practice? To answer this question I have done a quantitative content analysis of six film journals published news articles and interviews in 2013. The goal was to list which articles that where written by their own journalists, and which articles that where bases on information from other sources. These results where supplemented with interviews with the journals editors. My research shows that the film journals that where included in this study are strict in their practice, and want all their articles to be produced by their own journalists. However, the situation is somewhat different in reality. Even though there is a clear majority of articles produced by the journals journalists, there is also detected use of generic interviews, travel grants and use of unedited press releases. There is a constant struggle between the journalists and the film agencies about who gets to decide what content that will be included in the film journals, and none of them want to let the other have control over the situation. It all results in a relationship where they both depend on each other.