Abstract
Kriser kan ta uventede dreininger i dagens samfunn. Verdens Helseorganisasjon gjorde i august 2014 en Public Health Emergency -erklæring, og Ebola-krisen var plutselig et faktum over hele verden. Varselklokkene hadde imidlertidig begynt å ringe så tidlig som i mars 2014 i Guinea. WHO var gjenstand for en mengde kritikk på hva som ble beskrevet som en forsinket og uansvarlig respons til epidemien. Samtidig som WHO mottok kritikk fra media og andre hjelpeorganisasjoner, måtte organisasjonen håndtere Ebolautbruddet. Under en organisasjonsmessig krise skal kommunikasjonen med aktører fokusere på å minimisere skade for organisasjonens rykte. På en annen side, når man håndterer en katastrofe, må kommunikasjonen fokusere på å instruere og informere om risikoen og det kontekstuelle. WHOs tilnærming til Ebola-utbruddet er det som har gjort meg nysgjerrig på organisasjonens kommunikasjon. Sosiale medier spiller i økende grad en integrert rolle i krisekommunikasjon. Denne avhandlingen analyserer Twitter-meldinger fra @WHO da epidemien var på sitt mest kritiske nivå. Avhandlingen bygger på teoretiske perspektiver fra rammeteori, krisekommunikasjon, og katastrofekommunikasjon, og legger vekt på sosiale medier. Analysen viser hvordan WHO gjennom sin Twitter-plattform har fokusert på katastrofekommunikasjon under epidemien. Ved å gå inn i materialet illustrerer analysen hvordan WHO hadde et spesifikt fokus på å instruere og informere til et bredere publikum om Ebola. Analysen belyser også at organisasjonen har gjort mindre bruk av kommunikasjon rettet mot å gjennoppbygge sitt omdømme.