Abstract
Bruk av biodrivstoff som delvis substitutt for fossilt drivstoff antas å kunne redusere klimagassutslipp fra karbondioksid, CO2. Inntil nylig har det vært antatt at bruk av biodrivstoff har vært klimanøytralt, hvilket vil si at det blir frigitt like mye CO2 som det blir tatt opp igjen i det naturlige karbonkretsløpet. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Ved et regneeksempel for arealbruksendring, finner jeg at forholdstallet for klimavirkningene ved bruk av biodrivstoff og fossilt drivstoff er gitt ved γ=0,34. Dette vil si at klimakostnaden ved en økning i bruk av biodrivstoff i dette tilfellet vil være 66 % lavere enn ved tilsvarende bruk av fossilt drivstoff. Samtidig finner jeg at dersom produksjon av biodrivstoff krever økt hogst av skog for å skaffe nok trær som biomasse, vil dette gi et estimert forholdstall for klimaskade lik 9,7 per enhet biodrivstoff sammenlignet med fossilt drivstoff dersom biodrivstoffet blir produsert av biomasse tilsvarende 1m3 trær. Klimaskadene avhenger derfor i stor grad av type biobrensel. Det er derfor vanskelig å konkludere med annet enn at økt bruk av biodrivstoff i enkelte sammenhenger vil gi en positiv klimaeffekt, mens det i andre tilfeller vil føre til større utslipp av klimagasser enn ved tilsvarende bruk av fossilt brensel. Stortinget har innført flere virkemidler for å øke bruken av biodrivstoff i Norge. Optimal virkemiddelbruk her i oppgaven viser at bruk av fossilt drivstoff bør ilegges en avgift som skal reflektere klimakostnad og andre eksternaliteter. For bruk av biodrivstoff bør det være en nesten tilsvarende avgift, men det bør også tas hensyn til antakelsen om at biodrivstoff frigir en lavere mengde CO2. Faktisk virkemiddelbruk viser likevel at avgiftene som eksisterer i dag er for lave for å få dekket inn for klimaskadene som påføres miljøet ved bruk av drivstoff i transportsektoren.