Abstract
Utdanningens effekt på fruktbarhet er et tema som er grundig kartlagt, men variasjoner mellom og innad i land er dårlig forstått. Med bekymringer knyttet til befolkningsvekst og dens konsekvenser for mennesker og miljø, er en analyse av disse variasjonene et viktig utgangspunkt for å forstå hva som styrker (eventuelt svekker) de negative effektene utdanning har på fruktbarhet. Denne oppgaven tar for seg hvordan to faktorer modifiserer effekten av utdanning på fruktbarhet: familieplanleggingsprogrammer og utviklingsnivået i land. Disse måles av henholdsvis en Family Planning Effort score og Human Development Index for landene inkludert i denne analysen. Teorien predikerer at man både vil kunne se en svakere utdanningseffekt (mindre negativ eller positiv) og en sterkere utdanningseffekt (mer negativ) på fruktbarhet i land der HDI er relativ høy. Hvilken vei utdanningseffekten går vil avhenge av styrken på de ulike effektene. For familieplanleggingstiltakene predikerer teorien at utdanningens effekt på fruktbarhet vil reduseres i styrke etter hvert som FPE øker. Med utgangspunkt i DHS fra 26 land sør for Sahara i Afrika undersøkes variasjoner i betydningen av kvinners utdanning ved hjelp av logistiske regresjoner. De estimerte effektene forteller oss at jo høyere HDI er i landet, jo svakere er den negative effekten av 3-6 års utdanning på førstfødselsraten. Effekten av de andre utdanningsnivåene varierer ikke med HDI. For høyere ordens fødsler er alle interaksjonene mellom utdanningsnivå og HDI signifikante, og effektene går i motsatt retning. I land som har kommet relativt kort i utviklingen, vil litt utdanning øke, heller enn å redusere, fruktbarheten. I land som er kommet noe lenger i utviklingen, ser denne trenden derimot ut til å snu, og effekten blir invers. De estimerte effektene for interaksjonene mellom utdanning og styrken av familieplanleggingsprogrammene i landet gir oss samme mønster som for interaksjonene med HDI. Når det gjelder førstegangsfødsler, har FPE kun en modifiserende effekt på betydningen av 3-6 års utdanning: Jo sterkere FPE er i landet kvinnen bor, jo svakere er den negative effekten på fruktbarhet av utdanning. Når det gjelder høyere ordens fødsler, er interaksjonene med FPE sterkt signifikante for alle utdanningsnivåer. I land som har relativt svake programmer, vil litt utdanning øke, heller enn å redusere fruktbarheten, mens effekten av utdanning blir stadig mer negativ etter hvert som FPE øker. Resultatene fra denne oppgaven forteller oss at variasjonene mellom land ikke er godt nok forstått og at det kreves mer forskning i fremtiden for å kunne gi tilfredsstillende forklaringer på hvorfor noen land opplever sterkere negative effekter av utdanning på fruktbarheten enn andre. Dette er spesielt viktig for land som ønsker å investere stort i familieplanleggingsprogrammer og lignende for å redusere fruktbarheten, slik at de er klar over hvordan disse investeringene vil gi best utbytte.