Abstract
Hensikten med oppgaven er å svare på om det offentlige bør la private parkeringsselskaper tilby parkeringsplasser, eller om de bør tilby dem selv. I de største byene i Norge er det en stor variasjon i andel kommunalt eide plasser, og derfor har kommunene ulike utgangspunkt når det gjelder muligheten til å bruke parkering som et alternativ til køprising. Selv om byene har ulik utforming, ulik størrelse, og så videre, så virker det vanskelig å argumentere for at så ulik tilpasning mellom privat og offentlig tilbud av parkeringsplasser kan være optimalt. Oppgaven ser på problemer med parkering ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv, og viser hvilken pris samfunnsplanleggere bør sette i en nest-best verden. Den legger frem informasjon for å belyse fordeler og ulemper med privat og offentlig tilbud av parkeringsplasser, samt empiri som gir indikasjon på størrelsen på de negative eksternalitetene. Behovet for offentlig regulering av parkeringsmarkedet diskuteres, samt årsaken til kommunenes variasjon i andel kommunalt eide plasser. Parkeringsmarkedet i Oslo får ekstra stort fokus og det påpekes svakheter ved dagens politikk. Det presenteres en mikroøkonomisk modell av Anderson og de Palma (2004), "The Economics of Pricing Parking", som gir svar på om det offentlige bør privatisere parkeringsmarkedet under målet om å maksimere velferd. Modellen ser på allokeringen av parkerende biler under ulik offentlig regulering; Én der det er gratis offentlig gateparkering, og én der private parkeringsselskaper setter priser under monopolistisk konkurranse. Resultatet fra modellen er overførbart til urbane strøk, og blir diskutert opp mot norske byers parkeringspolitikk.