Abstract
Oppgaven beskriver hvilken politikk Norge førte i skipsfartsforhandlingene under Uruguay-runden (1986-1994). Norske målsetninger blir beskrevet, og oppgaven belyser hvordan norske diplomater, politikere og embetsverk arbeidet for å nå disse målene. Et viktig mål for oppgaven er å forklare hvorfor Norge endret standpunkt underveis i forhandlingene, og gikk fra å være en motstander til en av de ivrigste forkjemperne for en inkludering av skipsfartssektoren i tjenesteavtalen. I forlengelsen av dette er et sentralt spørsmål hvorvidt forhandlingene frambrakte et paradigmeskifte i vektleggingen av skipsfartssektorens betydning i norsk handels- og utenrikspolitikk. Oppgaven tar også sikte på å si noe om hvordan den norske politikken ble utformet, og hvem det var som håndterte støpeskjeen.