Sammendrag
Selv om høyrebølgen slo inn over Norge gjennom 1980-tallet, var det høyresidens konservatisme som sto sterkest i fokus, og kun enkelte frittstående elementer av den liberalistiske ideologien ble tatt opp i statsstyringen. I den grad det har eksistert et landsdekkende liberalistisk parti i Norge vil det være Fremskrittspartiet (FrP) fra midten av 1980-tallet og frem til 1994. Denne masteroppgaven studerer innslag av liberalistisk politikk i FrP, fra de ledende liberalistenes inntog i sentralstyret høsten 1984, gjennom opptakten til partiets sterke Stortingsvalg i 1989 og fram til den nyliberale grupperingen i partiet ble ekskludert ved Bolkesjø-landsmøtet i 1994. Hovedproblemstillingen er "Hvordan ønsket FrP, fra 1984–1994, å endre på den nordiske modellen, til fordel for en liberalistisk politikk?" For å operasjonalisere liberalistisk politikk har jeg sammenlignet Friedrich Hayek, Milton Friedman og John Rawls idealmodeller, og sett på Margaret Thatcher og Ronald Reagans politske praksis, og setter deres nyliberale teorier og praksis opp mot FrPs forslag og partiprogram. Oppgaven tar for seg særlig for seg FrPs velferdspolitikk og skolepolitikk, som skilte seg vesentlig fra den nordiske modellen. . Motgiften til den sosialdemokratiske nordiske modellen, mente FrP, var privatisering av både helsevesen, sosialvesen og skoleverket, og en nedbygging av den formynderpolitikken den nordiske modellen representerte. FrP ville at statens utgifter til enkeltpersoner skulle vektlegges etter behov og grunnlag for behandling, på bekostning av de universelle og forhåndsbetalte løsningene den norske staten hadde bygget opp etter krigen.