Abstract
Formål og problemstilling Med denne oppgaven har jeg ønsket å sette fokus på direkte stammebehandling av førskolebarn, ved å ta utgangspunkt i Lidcombe programmet (LP). Behandlingstilnærmingen er forholdsvis ny i Norge, og relativt få logopeder har fått opplæring i programmet. Formålet med studien er å prøve å bidra til å utvide kjennskapen til LP, som et supplement til de indirekte behandlingsmetodene anvendt av mange norske logopeder. LP er en veletablert behandlingsform i England, og jeg har derfor undersøkt engelske logopeders erfaring med LP. Problemstillingen ble da som følger: «Hvilke erfaringer har engelske logopeder med Lidcombe programmet i stammebehandling av førskolebarn?» Metode En kvalitativ tilnærming er brukt, med utgangspunkt i fenomenologi og hermeneutikk. Fire semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført. Intervjuene ble tatt opp med lydopptaker, og deretter transkribert. En tematisk analyse av datamaterialet ble manuelt utført. Analysen resulterte i fire hovedkategorier som ble videre drøftet: Refleksjoner rundt bakgrunn for å velge LP, Praktiske erfaringer med LP over tid, LP i forhold til andre behandlingstilnærminger, Råd til nye logopeder som skal bruke LP. Resultater og konklusjon Logopedene i undersøkelsen har gitt et godt bilde på prosessen med å få kjennskap til LP. De bevegde seg fra opprinnelig å være kritiske til programmet, men endte opp med LP som sitt viktigste behandlingsverktøy videre i karrieren. Sekvensen i kunnskapsbyggingen kan sammenfattes som først å forstå hva LP var, deretter få tidlige positive erfaringer like etter opplæring, og så vurdere LP til å bli det viktigste verktøyet i fortsettelsen. Behandlingsresultatene med LP påvirkes av familiens forventninger til behandlingen, og det er derfor viktig å få avklart på forhånd hvilke forventninger foreldrene har, og få dem til å forstå hvilke forpliktelser LP krever av dem. Behandlingsstart bestemmes basert på kriterier som alder, identifiserte risikofaktorer, og hvordan stammingen påvirker og blir håndtert av familien. Ved å overvåke stammingen og dens utvikling en begrenset periode, gis det rom for mulig naturlig bedring før oppstart, og familien unngår eventuelt å utsettes for krav, som LP ellers vil medføre. Logopedens rolle i LP er å veilede, og lære opp foreldrene i å behandle eget barn. Støtte til foreldrene underveis i behandlingsprosessen anses som et meget viktig element, og erfaringene viser at foreldrene blir styrket og stolt, når de forstår at det er deres innsats som gjør at stammingen elimineres/reduseres. Selv om noen foreldre i starten kan finne de verbale tilbakemeldingene unaturlige, får de fleste raskt positive erfaringer med behandlingen gjennom å se virkningen på barna, som synes behandlingen er gøy og etterspør mer. Som ved andre behandlingsmetoder, står logopeden også med LP overfor mange utfordringer som må vurderes og løses, både før behandling, og underveis i behandlingsprosessen. Slike utfordringer kan være knyttet til begrenset tilgjengelig tid for behandling, distraherende elementer under behandling, familier med utfordrende levekår, forskjellig språk og kulturbakgrunn, familier med mangelfull evne til å lære seg LP, og foreldre som ikke konsekvent følger opp behandling slik det forventes i LP. Forskjellen i familiens miljømessige rammebetingelser later til å ha hatt betydning for forskjeller i behandlingsresultat mellom private og noen av de offentlige klinikkene i England. De fleste utfordringer lar seg imidlertid løse uten nevneverdig forringelse av behandlingsresultatet. Dette skyldes at logopedene ivaretar og lærer opp foreldrene til å forstå utfordringene, og at de løses i felleskap. En viktig suksessfaktor er også at logopedene har tilgang på gode fagnettverk, der vanskelige tilfeller og diverse utfordringer kan drøftes, og der både gode og dårlige erfaringer kan utveksles. Dette gir både kunnskap og trygghet til den enkelte logoped i det daglige arbeidet. Konklusjonen er videre at LP generelt synes å gi gode behandlingsresultater, også når utfordringer er til stede. LP gir logopeden et meget godt verktøy for behandling av førskolebarn som stammer. Det gir sikkerhet for å oppnå positive resultater uten å måtte tilpasse miljø og behandling til ellers usikre årsaker. Siden LP har et strukturert behandlingsmønster, vil det være mindre sjanse for at noe går galt underveis i prosessen. At LP baseres på mye forskning og empiriske studier, gir logopeden forutsigbarhet om hva som kan forventes i løpet av behandlingen. Ut fra dette, synes det som om LP vil kunne være bedre egnet enn de indirekte behandlingstilnærmingene, for behandling av førskolebarn som stammer.