Abstract
Evne til refleksjon, kritisk tenkning og argumentasjon er kompetansemål i Kunnskapsløftet (Utdanningsdirektoratet, 2006). Disse målene skal være deler av elevens kompetanse etter 2., 4., 7. og 10. trinn, med økende krav til ferdigheter. Kompetansekravene underbygger at elevene skal erverve seg ferdigheter i å kunne tenke kritisk, kunne ta stilling til hva de står for og fremme hva de mener. De skal mestre ulike former for dialog, i forhold til mennesker i samfunnet, og relatert til litteratur og tekster. Formålet med denne oppgaven var å undersøke om det finnes metoder som ivaretar og fremmer elevenes kritiske og reflekterende ferdigheter i tekstlesing. En ønsket også å undersøke om slike metoder kunne øke elevdeltakelsen og fremme leseforståelse. Det var en forutsetning at resultatene skulle være basert på evidens fra eksperimenter, og at metoden kunne passe for norske elever på mellomtrinnet, innenfor de rammer som er i skolen. Det finnes flere metoder som har som formål å trene elever i kritisk tenkning, refleksjon og leseforståelse, men det var spesielt én metode jeg ønsket å undersøke nærmere, Collaborative Reasoning. Collaborative Reasoning er en metode som har til hensikt å trene elever til å bli selvregulerte i forhold til tekstforståelse via begrunnet diskusjon. Diskusjonene foregår i elevstyrte smågrupper etter lesing av fortellinger. I fortellingene reises et etisk problem, eller et dilemma, som den enkelte elev tar stilling til før diskusjonene starter. Tre problemstillinger ble reist; 1) Fremmer Collaborative Reasoning kritisk tenkning og argumenterende ferdigheter? 2) Fremmer Collaborative Reasoning elevdeltakelse? 3) Fremmer Collaborative Reasoning leseforståelse? For å finne svar på problemstillingene valgte jeg å gjøre et systematisk review. Det systematiske reviewet er en oppsummering av resultater fra alle studier som gjort med CR, gjennomført med elever på 4.-7. trinn, innenfor definerte inklusjonskriterier. Etter gjennomgang av 4122 studier, identifisert ved litteratursøk, fant jeg 12 studier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene, alle publisert i tidsrommet 2001 til 2013. Under analysen av litteraturen fant jeg evidens for at CR fremmer elevers argumenterende ferdigheter og deres evne til kritisk tenkning. Jeg fant også evidens for at CR-formatet fremmer elevdeltakelse i diskusjoner. Og til sist fant jeg evidens for at CR fremmer elevers leseforståelse. I tillegg til å finne svar på problemstillingene, gjorde jeg flere, interessante funn som jeg har valgt å inkludere i diskusjonsdelen, da disse funnene er med på å belyse flere sider ved metoden i bruk, sider som kan være interessante å ha med i vurderingen før man avgjør om metoden bør prøves ut. Jeg konkluderte med at metoden kan passe godt for elever på mellomtrinnet, men kan fint innføres fra og med 4. trinn. Metoden kan gjennomføres innenfor de rammer som eksisterer i norsk skole. Metoden forutsetter at lærerne modellerer diskusjonsformen, men at de etter hvert trekker seg helt tilbake og overlater styringen av diskusjonene til elevene selv, noe som kan være en utfordring.