Abstract
Å mestre fagtekstenes verbalspråk og struktur er utslagsgivende for forståelse og tilegnelse av de ulike fagene.På mellomtrinnet konfronteres elevene med fagtekster som i større grad enn tidligere setter krav til deres lesekompetanse. Fagtekstene øker i omfang og vanskegrad, de er informasjonstette og inneholder en høy grad av språklig kompleksitet. Elevene møter et rikt mangfold av sammensatte eller multimodale tekster, der flere meningsskapende ressurser som blant annet verbalspråk, illustrasjoner, tabeller og diagrammer samvirker. Elevene må vite å utnytte de ulike modalitetene i tekstene for å oppnå god leseforståelse. Å skape gode fagtekster for barn og ungdom innebærer en faglig og språklig balansegang fra lærebokforfatternes side. Det faglige innholdet bør formidles på en forståelig måte, samtidig som fagets sjanger og terminologi ivaretas. Det har vært gjennomført en rekke studier som har fokusert på hvilke aspekter ved fagtekster som særlig byr på utfordringer for elevenes leseforståelse (Beck et al. 1991 og 1995, McNamara et al. 1996, Reichenberg 2000, Torvatn 2002, Skjelbred og Aamotsbakken 2010). I denne studien undersøker jeg nærmere hvordan språklige og strukturelle trekk i en fagtekst påvirker elevenes leseforståelse. Jeg har ikke funnet publikasjoner som tyder på at en tilsvarende undersøkelse har vært gjennomført i Norge. Hovedtema og hensikt Hovedtema for denne oppgaven er å undersøke om elevenes forståelse av en fagtekst i samfunnsfag øker dersom tekstens struktur og språk endres. Jeg har bearbeidet en original læreboktekst i samfunnsfag, blant annet ved å tilføre teksten koherens og stemme. Teksten har fått økt kausalitet i form av tydeligere årsak-virkning relasjoner, slik at sammenhengen mellom meningsbærende ytringer i teksten kommer klarere frem i den omarbeidede versjonen. I tillegg har den omskrevne tekstversjonen fått en tydeligere forfatterstemme. Det vil si at teksten er gjort mer dynamisk og muntlig, blant annet ved å tilføre dialog. Strukturelle endringer er gjort ved å tilføre mellomtitler, ordforklaringer og bildetekster, samt ved å omorganisere rekkefølgen av tekstdeler for å gi en tydeligere overordnet sammenheng i teksten. Det har vært viktig å tilstrebe en omskriving av originalversjonen som ikke går på bekostning av faglige termer og innhold. Metode Dette er en kvantitativ undersøkelse med et eksperimentelt og kontrastivt design, i det den sammenligner elevers leseforståelse av to ulike tekstversjoner som omhandler samme tema. Utvalget ble tilfeldig fordelt i to grupper; kontrollgruppe og forsøksgruppe. Diskursanalytisk tilnærming ble benyttet for å omskrive originalteksten. Diskursanalyse er en metode som gir mulighet for en systematisk beskrivelse av tekstens struktur og innhold (Goldman og Wiley 2011). Data ble innsamlet ved hjelp av en ordavkodingstest, en leseprøve og et spørreskjema, alt i papirutgave. Leseforståelse ble målt ved hjelp av en leseforståelsestest i etterkant av tekstlesingen. For å måle elevenes avkodingsferdigheter ble en ordkjedetest gjennomført i forkant av selve leseprøven. I tillegg svarte elevene på et spørreskjema der de opplyste om kjønn, morsmål, lesemotivasjon og generelle lesevansker i forhold til fagtekster. Statistikkprogrammet SPSS ble benyttet for analyse av data. T-tester og ANCOVA-analyser ble foretatt for å sammenligne resultater mellom de ulike gruppene. Undersøkelsen var anonym og selve gjennomføringen tok ca. 60 minutter i hver klasse. Utvalg Utvalget besto av 215 elever på 6.trinn, 113 jenter og 102 gutter. Undersøkelsen foregikk i mai og juni 2014, det vil si det året elevene fylte 12 år. Elevene i utvalget var fordelt på samtlige av en kommunes 7 barneskoler. Av de 215 elevene som gjennomførte undersøkelsen opplyste 188 elever å ha norsk som morsmål, mens 27 elever har et annet morsmål enn norsk. Hovedfunn Hovedfunn i denne undersøkelsen viste en klar sammenheng mellom fagtekstens språk og struktur og elevenes prestasjoner på leseforståelsestesten. Elevene som leste den omskrevne tekstversjonen skåret signifikant høyere enn gruppa som leste den originale teksten (p < .001). Et annet hovedfunn i denne undersøkelsen, i tillegg til det de nevnte forskerne fant, var at guttene skåret signifikant høyere enn jentene i leseforståelse (p < .05), begge gruppene sett over ett. Et interessant funn i denne forbindelse var at guttene som leste den originale tekstversjonen skåret signifikant høyere enn jentene som leste den samme versjonen (p < .05). Det var derimot ingen signifikante forskjeller i leseforståelse mellom kjønnene i gruppa som leste den omskrevne tekstversjonen. Et annet funn var at elever med majoritetsspråklig bakgrunn skåret signifikant høyere i leseforståelse enn elever med minoritetsspråklig bakgrunn (p < .05). Denne studien støtter tidligere funn innenfor tekstrelaterte studier der språklige variabler som; koherens og stemme har vært hovedfokus (Beck et al. 1991 og 1995, McNamara et al. 1996, Reichenberg 2000), og gir grunnlag for å rette søkelyset mot språklige og strukturelle faktorer i læreboktekstene som kan støtte eller hindre elevenes forståelse.