Sammendrag
Denne oppgaven dreier seg om Kulturminneåret 2009, og hvordan slike prosjekter skal inngå i samfunnet. Et av målene med oppgaven er derfor å undersøke hva staten og allmennheten vil med dette året, og hvordan denne målsetningen kommer til syne i de utvalgte prosjektene. Kulturminneåret 2009 var et formidling og tilretteleggingsprosjekt som skulle presentere ulike eksempler på dagliglivets kulturminner, og skape et rom for disse kulturminnene i den felles nasjonale kulturarven. Kulturminneåret 2009 er i utgangspunktet et statlig prosjekt som Norges kulturvernforbund (NKF) fikk i oppgave å arrangere. Men allerede i planleggingsfasen finner vi at kulturminneåret blir til et samarbeidsprosjekt mellom forskjellige statlige organisasjoner og NKF. Dette gjør at vi får en rekke ulike underprosjekter som presenterer en statlig versjon av dagliglivets kulturminner, og en versjon som tar utgangspunktet i folkets tanker om hva som skal utgjøre dagligdagse kulturminner. Hypotesen er at dette samarbeidsprosjektet rommer en statlig versjon og en folkelig versjon av kulturarvdiskursen. Jeg utgår fra ideen om at Kulturminneåret 2009 inneholder en folkelig kulturarvdiskurs og en offisiell kulturarvdiskurs. Målet med å analysere Kulturminneåret 2009 er å få frem hvordan disse to retningene kommer til syne gjennom de ulike prosjektene, og den generelle konteksten som omhandler året. Jeg har også undersøkt hvordan Kulturminneåret 2009 hadde som mål å utvide kulturminnebegrepet, involvere nye grupper i samfunnet og å implementere UNESCOs konvensjoner. Det ble da et mål å se om disse to retningene tar denne utfordringen alvorlig eller om tingene forblir som de har vært før. Svarene på disse spørsmålene har ledet til en videre diskusjonen om grunnene til hvorfor situasjonen er slik den er.