Abstract
This project deals with how notions of urban space in rap music might attach to certain meanings or identification through cultural practices. Through my case studies I present analyses and readings of the Norwegian rap acts Karpe Diem, Jesse Jones and Lars Vaular. In various ways, I argue, these rap acts have shaped their artist identity through notions of social position, urban space and ethnicity. Taking into account the close connection between rap and urban black American culture, one of my main objectives has been to argue that musical relocation is contingent upon the appropriation of black aesthetics. At the same time, though, rap music is continuously developing and reshaping through various contact zones situated within transcultural spaces. In my thesis I posit a conceptualization of the rap text, which takes into account how the mediation and experience of rap music is shaped through the conflation of text, context and intertextuality. From this, meaning can be interpreted by paying analytical attention to how the styles, codes and socio-cultural context of the performers are mediated through musical performance. Hence, my argument underpins my general hypothesis, namely that rap texts deal with how musical experience is shaped through discourse and how these discourses impinge on notions of authorship on several levels. Importantly, popular music provides an important arena for identification through bodily display. The way mainstream popular culture is dispersed through a wide range of media forms, arguably positions the performers’ bodies on centre stage. Through analyses and critical inquiry, I have shown how Karpe Diem, Jesse Jones and Lars Vaular negotiate different notions of masculine identity and cultural belonging through audiovisual display. These displays, I’ve argued, are contingent upon the self-fashioning of the performers and the aestheticization of urban space, which together constitute the conceptual idea of ‘staging the real’ in the rap text.
Dette prosjektet omhandlar korleis idear om urbane rom i rap musikk blir festa til særskilte meiningar og identifikasjonar gjennom kulturelle praksisar. I case-studia presenterer eg analyser og lesingar av dei norske rapparane Karpe Diem, Jesse Jones og Lars Vaular. Eg argumenterer for korleis desse, på ulike sett, formar sine artistidentitetar gjennom formidling av sosial posisjon, urbant rom og etnisitet. Tatt i betraktning dei nære koplingane mellom rap musikk og svart amerikansk kultur, argumenter eg for korleis musikalsk relokalisering avhenger av appropriering av svart amerikansk estetetikk. Samstundes understrekar eg at rapmusikk er i kontinuerlig endring og utvikling, som følgje av å operere i kontaktsoner danna gjennom transkulturelle rom. I avhandlinga føreslår eg konseptet raptekst, som tar utgangspunkt i korleis mediering og oppleving av rapmusikk vert forma ved å flette saman tekst, kontekst og intertekstualitet. Utifrå dette argumenterer eg for at meining kan fortolkast ved å rette analytisk fokus mot artistane sin stil og referansar til kodar og sosialkulturelle kontekstar, og korleis dette vert mediert gjennom musikalsk performance. Problemstillinga for denne avhandlinga tar dermed utgangspunkt i følgjande påstand: Raptekstar omhandlar korleis musikalsk oppleving vert forma gjennom diskurs og korleis desse diskursane påverkar idear om authorship på ulike nivå. I dette ligg observasjonen om at populærmusikk representerer ein viktig arena for identifikasjon gjennom framstilling av det kroppslege. Sirkulasjonen av populærkultur føregår i ulike mediaformar og viser korleis artistane sine kroppar kjem i stadig søkelys. Gjennom analysar og kritiske utgreiingar har eg vist korleis Karpe Diem, Jesse Jones og Lars Vaular forhandlar idear om maskulin identitet og kulturell tilhøyre gjennom audiovisuell framstilling. Eg har også vist korleis musikalsk performance avhenger av artistane sin sjølv-stilisering og estetisk framstilling av urbane rom. Mi tese vert dermed at det er samanstillinga av desse analytiske aspekta som legg grunnlag for ideen om iscenesetjing av det ekte gjennom rapteksten.