| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det er tidligere påvist klare barrierer som hindrer kommunikasjon mellom ikke-vestlige innvandrerpasienter og helsepersonell i Oslo, noe som kan bety at det er behov for mer og bedre tilrettelagt legemiddelinformasjon til denne gruppen. Pakistanere utgjør den største gruppen blant ikke-vestlige innvandrere i Norge. Åttitre prosent av disse bor i Oslo og Akershus, og tidligere undersøkelser har vist at 28 % av pakistanske kvinner [1] lever med diabetes, og at de ofte får sykdommen 8-15 år tidligere enn etnisk norske kvinner [2]. Hensikt: Hensikten med masteroppgaven var todelt: Første del var å undersøke informasjonsbehovet vedrørende diabetesbehandling blant yngre pakistanske kvinner i alderen 18-45 år bosatt i Oslo. Annen del var en sammenligningsstudie mellom resultatene fra første del og resultatene fra en tidligere masteroppgave ved samme avdeling, der det ble studert informasjonsbehovet vedrørende diabetesbehandling blant eldre pakistanske kvinner i alderen 46-80 år i Oslo (videre kalt for «eldrestudien»). Materiale og metode: Tjuefem pakistanske kvinner med diabetes med gjennomsnittsalder 40 år fra deler av Oslo med høy andel ikke-vestlige innvandrere deltok i Del 1 av studien. Deltakerne ble rekruttert via Diabetesforbundet, ulike pakistanske kvinnegrupper og pakistanske moskeer. Det ble utført personlige intervjuer ved hjelp av et strukturert spørreskjema. Varigheten av intervjuene var ½ - 1 time. Materialet i «eldrestudien» som det ble sammenlignet med, bestod av 92 pakistanske kvinner med gjennomsnittsalder 60 år som var blitt intervjuet ved hjelp av det samme spørreskjemaet. Resultater: Del 1: Alle deltakerne viste seg å være førstegenerasjons pakistanere. Hver femte kvinne vurderte sin helse som dårlig eller meget dårlig. Litt over hver tredje deltaker hadde hypertensjon i tillegg til diabetes. Sytten brukte bare perorale antidiabetika, en brukte bare insulin og de resterende sju brukte begge deler. Når det gjaldt religiøse aspekter, var det ti som lot være å ta legemidler under ramadan, og majoriteten sa at de slutter å innta legemidlene dersom de inneholder svinegelatin. Hver tredje sa at de ikke hadde problemer med å forstå skriftlig informasjon på norsk, mens seks av ti ønsket å få skriftlig informasjon på urdu (morsmål). Hver femte hadde en skolegang på bare 5 år. Atten mente at de hadde fått god nok informasjon om diabetesbehandlingen, men dette gjaldt særlig de med lav utdannelse. De resterende savnet informasjon om sykdommen, årsaker til denne og ulike typer antidiabetika. Del 2: Alle deltakerne i begge gruppene var førstegenerasjons pakistanere. Færre yngre enn eldre vurderte sin helse som dårlig eller meget dårlig, samt hadde komorbiditet. Det var lik andel i begge kvinnegrupper når det gjaldt bruk av perorale antidiabetika og/eller insulin, mens det var høyere andel av de yngre som brukte begge deler enn de eldre. Når det gjaldt fasting og ramadan var det færre eldre enn yngre som ville sluttet med legemidlene sine, sannsynligsvis på grunn av et mer komplisert sykdomsbilde. Svinegelatin har vist seg å være et problem hos de eldre på lik linje som de yngre. Hver femte kvinne blant de yngre hadde en skolegang på 5 år, mens hver tredje blant de eldre var analfabeter. Det var hele ni av ti eldre kvinner som hadde problemer med å forstå skriftlig informasjon på norsk, mot to av de yngre. Skriftlig informasjon på morsmålet var ønsket fra begge gruppene. Det viste seg at de yngre var mer tilfredse med den informasjonen de hadde fått enn de eldre. De resterende blant eldre ønsket informasjon om ulike typer antidiabetika, senkomplikasjoner og interaksjoner, mens de yngre hadde andre ønsker som nevnt i resultatene for Del 1. Konklusjon: Det er verdt å merke seg i denne studien at det var en god del pakistanske kvinner som sa at de hadde fått god informasjon om sin diabetesbehandling, dette gjaldt særlig de med det laveste utdannelsesnivået. Foruroligende mange i begge grupper vurderte sin egen helse som dårlig eller meget dårlig. Omtrent hver fjerde i begge gruppene brukte både insulin og tabletter. Det ble også funnet at religion påvirker legemiddelbehandlingen hos både yngre og eldre pakistanske kvinner. | nor |