Abstract
Denne idéhistoriske avhandlingen, med tittelen Lord Byron i Italia: Antituristiske strategier i turismens vugge, tar for seg den engelske dikteren George Gordon Byron (1788-1824), og hans opphold i Italia fra 1816 til 1823. Gjennom Lord Byrons brev og poesi fra denne perioden viser jeg hvordan han benytter seg av et sett med antituristiske strategier for å fremstille seg selv som et motstykke til de andre engelske reisende i datidens Italia. Disse antituristiske strategiene har jeg identifisert som: reisen utenfor allfarvei; reisen utenfor sesong; akkulturasjon; heltedåder og prøvelser. Avhandlingen vektlegger hvordan og hvorfor disse strategiene kommer til uttrykk i Byrons tekster fra Italia, og videre hvordan Byrons antituristiske holdninger kan forstås i lys av romantikken og dens idékompleks.