Anerkjennelse er i dag et mye diskutert konsept både i filosofi, sosiologi, psykologi og teologi. Den tyske filosofen G. W. F. Hegel (1770-1831) regnes generelt som grunnleggeren av den moderne forståelsen av dette konseptet, ...

Fra 1918 til 1921 ble det utgitt tre ulike oversettelser av Det kommunistisk emanifestet. Alle på Det norske Arbeiderpartis forlag. For å avdekke hvorfor det ble slik har jeg hatt tre innfallsvinkler: begrepshistorie, ...

Det å søke lykken er en menneskelig drivkraft som gir livet mening. Men hva slags lykke? Synet på hva lykken består i, varierer historisk. I denne masteroppgaven utforsker jeg lykkebegrepet bonheur slik det blir formulert ...

I denne masteroppgaven har jeg nærlest teksten til Ludvig Holberg om kvinnene Sigbrit Willoms (d. 1531) og Chiossa (1590-1651) i Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier. Efter Plutarchi Maade, ...

Hva menneskene har tenkt om natur og naturens verdi er et av de grunnleggende spørsmålene i idéhistorien. I denne masteroppgaven undersøker jeg hvilke tanker om naturens verdi som kommer til uttrykk i norsk miljøpolitikk ...

I denne avhandlingen har jeg forsøkt å plassere metodistgrunnleggeren John Wesleys pamflett Thoughts Upon Slavery (1774) inn i antislaveridiskursen i Storbritannia i 1774. Gjennom pamfletten ønsker Wesley å overbevise ...

Denne oppgaven er en idehistorisk undersøkelse av lederartikler om aktiv dødshjelp (eutanasi og legeassistert selvmord) fra de tyve årene1995-2014. Materialet består av 116 lederartikler fra ni sentrale norske aviser. Alle ...

Denne oppgaven undersøker som tittelen tilsier, Robert Molesworth sin konstruksjon og bruk av England, Danmark og Tyrkia som eksempler for å fremme en radikal forståelse av toleranse i verket An account of Denmark as it ...

Denne oppgaven tar for seg Theofrasts antropologi og følelsenes rolle i hans menneskesyn, samt forholdet mellom følelse og personlighet. For å kunne belyse dette temaet har jeg gjort et utvalg av fire karakterer fra ...

This master thesis is an analysis of the ideas of the Neapolitan enlightenment philosopher Francesco Mario Pagano (1748-1799) on criminal law. Pagano was in many ways a culmination of 18th century penal philosophy. He ...

Dette prosjektet er en metodisk tilnærming til Camille Paglias filosofiske historietekst ”The Birth of the Western Eye”. Sexual Personae – Art and Decadence from Nefertiti to Emily Dickinson (1991) er en revidert versjon ...

På1160-tallet skrev den arabisk-spanske tenkeren Ibn Tufail en allegorisk fortelling om en gutt som vokser opp alene på en øye øy. Om hvordan han ved eget intellekt og rasjonell tenkning oppnår all kunnskap, selv om det ...

I oppgaven undersøker jeg det politisk-filosofiske forfatterskapet til den danske kunstner, forfatter og antroposof, Johannes Hohlenberg (1881–1960). Som redaktør for flere sentrale antroposofiske tidsskrifter og som ...

Mitt studium av Læstadius går ut på å forsøke å avdekke hans tankeverden gjennom idéhistoriske briller. Det skjer ved å nærlese to tekster av Læstadius; "Crapula Mundi" og "Hur står det till med kristendomen i lutherska ...

Jesu oppstandelse er en av de mest omdiskuterte hendelser i historien. Mange har meninger om denne, og ikke minst fagteologene. Dette er en idéhistorisk analyse av synet på Jesu oppstandelse slik det kommer til uttrykk hos ...

Karikaturavisen Psst ! ble opprettet i 1898 av karikaturtegnerne Jean-Louis Forain og Caran d Ache, som en reaksjon på Dreyfus-saken i Frankrike. Avisen vitner om den sterke antisemittismens fremgang og opinionens rolle ...

Michael Hardt og Antonio Negri publiserte Empire i år 2000, en bok som siden har preget mye av den alternative globaliseringsdiskursen. Med en frihetlig marxistisk vinkling forsøker boken å forene alle kampsaker som står ...

Formålet med denne oppgaven er å gi et bidrag til vår kunnskap om tidsrommet rundt 1890 når det gjelder forståelsen av kjønnsrelasjonene. I studiet av stemmerettsdebatten i Stortinget i juni 1890 trekkes det fram noen ...

Legenda Major er den viktigste og mest kjente helgenlegenden vi har om St. Katarina av Siena (1347-1380). Den ble fullført av Raymond av Capua (1330-1399), som var Katarinas skriftefar, nesten femten år etter hennes død. ...

I 570 reiste en liten gruppe pilegrimer fra den nord-italienske byen Piacenza til Jerusalem. Målet var å se og be ved sancta loca, de hellige steder. Trygt hjemme i Piacenza skrev en av pilegrimene en beretning om reisen ...

Kristen Nygaard var en aktiv samfunnsdeltager innenfor flere tilsynelatende adskilte samfunnsområder. Han jobbet med metode og utvikling av teknologi - noe som etterhvert frembrakte det verdenskjente objektorienterte språket ...

Denne oppgaven ser på hvorfor fysikalismen vokste frem og ble den sentrale bevissthetsfilosofiske retningen i annen halvdel av 1900-tallet. Dette spørsmålet svarer David Papineau på i artikkelen The Rise of Physicalism ...

Denne idéhistoriske avhandlingen, med tittelen Lord Byron i Italia: Antituristiske strategier i turismens vugge, tar for seg den engelske dikteren George Gordon Byron (1788-1824), og hans opphold i Italia fra 1816 til ...

I de hendelsesrike 1960-årene fant Annet Vatikankonsil sted. Konsilet markerte et skifte i Den katolske kirkes selvforståelse og dens forhold til den moderne verden. En gruppe franske teologer spilte en viktig rolle i å ...

I denne masteroppgaven blir Norges Fredslags antimilitaristiske holdninger undersøkt. Det er denne fredsorganisasjonens tidsskrift som ligger til grunn for analysen av de antimilitaristiske holdningene. Jeg bruker tidsskriftets ...

Denne oppgaven er et idéhistorisk «avdekkings»-prosjekt for å vise hvordan John Nome (1904-1980), professor i etikk og religionsfilosofi ved Menighetsfakultetet, virket som kulturell brobygger og metodeutvikler i perioden ...

Utgangspunktet for denne oppgaven er en tekst av Novalis (Friedrich von Hardenberg 1782-1801), "die Christenheit oder Europa. Ein Fragment", skrevet høsten 1799, men først utgitt 1826. Teksten stiller seg inn i en nesten ...

Niccolò Machiavelli (1469- 1527) levde og virket i renessansens Firenze, og hadde flere roller av samfunnsmessig betydning, blant annet som forfatter, politisk kommentator, statssekretær og diplomatisk utsending for den ...

Her har jeg gjort følgende: Etter en gjennomgang av Kirkekampen, med fokus på Kierkegaards metakommunikasjon, selvfremstilling og posisjonering i denne, ser eg på Kierkegaards Sokrates-bilde gjennom forfatterskapet, med ...

This paper follows the literary receptions of one work from Xenophon of Athens (430-352 BC.) Throughout various cultural periods his mirror-for-princes Cyropaedia played a political and educative role. Xenophon is a prime ...

Denne avhandlingen omhandler Jürgen Fuchs (1950–1999) sin rolle som forfatter og dissident i DDR, med utgangspunkt i utgivelsen av boken hans, Vernehmungsprotokolle, i 1978. Målet med avhandlingen er å vise hvilket bilde ...

I denne oppgaven undersøker jeg hvilken betyding et knippe Nietzsche-temaer kan ha hatt for Knut Hamsuns bok Mysterier. I perioden når Hamsun skrev Mysterier begynte Nietzsche å bli ett hett samtaleemne i Norden. Mange ...

Denne oppgavens tema er Georg Brandes’ fritenkerbegrep. Jeg gjør en historisk analyse av begrepets betydning med utgangspunkt i det første bindet av hans hovedverk, Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Literatur, men ...

I denne avhandlingen belyser jeg den norske essayisten Nils Kjær (1870-1924) fra ulike idéhistoriske vinkler. Først undersøker jeg Kjærs resepsjonshistorie, for å vise hvordan han har blitt lest og forstått som essayist. ...

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan Marx kan leses som idéhistoriker. Ved å undersøke hvordan idéhistorien og det intellektuelle tematiseres i arbeidene hans, ønsker jeg å løfte frem et mindre kjent aspekt ...

Følgende oppgave er en redegjørelse av avantgardebegrepets ulike betydninger som metafor i Europa fra og med slutten av 1700-tallet frem til i dag. Begrepet følges fra dets opprinnelse i en utopisk og tidlig-sosialistisk ...

Avhandlingen ser på den medisinske og politisk-juridiske resepsjonen av de første ”narkomane” i Norge. Man hadde alltid hatt misbruk av forskjellige legemidler i Norge, men på 1960-tallet mente man at en ny form for misbruk ...

I 1957 hadde filmen Det sjunde inseglet av den svenske regissøren Ingmar Bergman (1918-2007) premiere. Filmen var et ambisiøst forsøk på å belyse de menneskelige eksistensvilkår i en verden truet av atomtrusselen. Bergman ...

”Vi vil en ungdom som er sunn og sterk ” var et slagord for Nasjonal Samlings ungdomsoppdragelse, men formuleringen hentet nazistene fra et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson utgitt i 1890. Rundt denne perioden ble bevisstheten ...

I Jens Ingvald Bjørneboe (1920 – 1976) sin ”antroposofiske periode”, her begrenset omtrentlig til tidsrommet 1945 – 1957, kritiserer han det sosialdemokratiske Norge. Utgangspunktet var et forsvar for individet, som han ...

Denne oppgaven handler om gudsbildet i Boethius’ Filosofiens trøst, et verk skrevet tidlig på 500-tallet e.Kr. Verket har en spesiell tilblivelseshistorie, siden det ble skrevet mens forfatteren satt i fengsel og ventet ...

I oppgaven undersøker jeg hvordan fotografi ble omtalt etter offentliggjøringen av oppfinnelsen i 1839 og frem til 1842 i fire norske publikasjoner, avisen Den Constitutionelle og de tre tidsskriftene Intelligentsblad for ...

I William Shakespeares (1564-1616) samtid ble Machiavelli først og fremst ansett for å være en ond tenker som beskrev hvordan kyniske individer burde handle for å oppnå suksess på bekostning av andre. I denne avhandlingen ...

I oppgaven ser jeg nærmere på det oppbruddet med Karl Marx’ idé om arbeiderklassen som revolusjonært subjekt som vi finner hos de nymarxistiske teoretikerne (1) Herbert Marcuse og (2) Michael Hardt og Antonio Negri. Som ...

I denne oppgaven studerer jeg den norske fysikeren Lars Vegards (1880-1963) tidlige karriere ut i fra en internasjonal kontekst. Andre framstillinger av Vegard vektlegger gjerne at han står i en bestemt norsk tradisjon. ...

Sammenhengen mellom tysk-romantiske forestillinger om språket og nynorskbevegelsen, er velkjent. I denne avhandlingen søker jeg å vise at ideer med opphav i romantikken også var til stede i etterkrigstidens riksmålsbevegelse. ...

Denne oppgaven søker å redegjøre for historikeren Margery Freda Perhams syn på det indirekte styret, den styreformen Storbritannia brukte i de fleste koloniene i Afrika fra begynnelsen av 1900-tallet til etter andre ...

Denne oppgaven tar for seg tidsskriftet Horisont, som var aktivt i den norske samfunnsdebatten på 1950- og 60-tallet. Blant redaktører og medarbeidere var blant andre Ernst Sørensen, Andrè Bjerke, Jens Bjørneboe og Karl ...

Filosofen og psykologen Ingjald Nissen (1896–1977) var i flere tiår en markant skikkelse i norsk offentlighet. Han var kjent for sine oppsiktsvekkende teorier, omstridte bøker og hissige polemikker. Gjennom mellom- og ...

Denne oppgaven tar for seg deler av Zygmunt Baumans tidlige forfatterskap, hovedsakelig i perioden 1966 – 1976. Oppgaven vil vise at man hos Bauman kan finne en interesse for samfunnsvitenskapene og sosiologiens kulturelle ...

”Tidsaandens Magt over Individerne” er en idéhistorisk studie av Thomasine Gyllembourgs roman To Tidsaldre (1845), hvor fortellingen er lagt til 1790- og 1840-årene. Og det er nettopp forfatterens beskrivelse av tidens ...

Som innledning til debatten mellom Habermas og Sennett om den moderne offentlighetens fremvekst og forfall beskriver jeg hvordan offentligheten først fremsto som et tema i det 20. århundrets sosialfilosofiske diskurs. Dette ...

Teksten presenterer den unge psykiater og etter hvert psykoanalytiker, Jacques Lacan, i lys av hans koblinger til den surrealistiske bevegelsen rundt André Breton og Salvador Dalí. Lacans doktorgradsavhandling fra 1932, ...

Gjennom hele sin karriere forsøkte komponisten Richard Wagner (1813-1883) å imøtekomme en konflikt mellom kunst og samfunn. I bestrebelsene på å forme et publikum som kunstneren kunne henvende seg til uten at møtet ville ...

Oppgaven foregår innenfor rammen av Den Engelske Puritanerrevolusjonen, som fant sted mellom 1642 og 1660. Den omhandler skriftene og den politiske karrieren til John Lilburne (1614-1657). Lilburne var overbevist kalvinist, ...

I norsk idéhistorie danner tiden fra 1850 og frem mot århundreskiftet en periode som var preget av store endringer i samfunnet, disse endringene spilte også inn på de ideene og tankene som utgjorde de ulike pedagogiske ...

Få tenkere har fått så mange merkelapper på seg som Friedrich Nietzsche (1844-1900). I denne avhandlingen undersøker jeg Nietzsche som ”livsfilosof”. I Norge forbindes livsfilosofi ofte med Arne Næss’ og vektlegging av ...

I 1871 vedtok det norske Storting «Lov om forandring i Kvaksalverlovgivningen» som innebar en revisjon av kvaksalverforordningen av 1794. Utgangspunktet for revisjonen var et forslag fra sentrale bondeledere i 1862 om å ...

I denne avhandlingen tar jeg for meg Arne Dybfest (1869-1892) og hans korte forfatterskap. Dybfest plasseres i en idéhistorisk kontekst - altså vil jeg rekontekstualisere tekstmaterialet til den historiske sammenhengen det ...

Utviklingen til den norske enhetsskolen er blitt drevet frem av målet om å skape en skole for alle. Dette målet knyttes ofte til sosialdemokratiet og et mer overordnet prosjekt om å skape et samfunn med mer likhet og ...

Denne oppgaven er en idéhistorisk undersøkelse av i hvilken grad og på hvilke måter Wilhelm von Humboldt (1767-1835) øvet innflytelse på John Stuart Mill (1806-1873). Oppgavens tar for seg Humboldts verk Ideen zu einem ...

Denne oppgaven handler om Margreth Olins dogumentarfilm Ungdommens Råskap, innspilt i vårmånedene 2004 på en Ungdomsskole i Oslo med stor kulturell variasjon i elevmassen. Jeg har foretatt en idéhistorisk analyse av begrepet ...

Grunnloven av 1814 forbød munkeordener og jesuitter i Norge. Oppgaven spør: hvorfor fant man det nødvendig å innføre et slikt forbud? Utgangspunktet er motstand mot munker i 1814. Men undersøkelsen er av historisk karakter, ...

I Det moderne, sekulære individets angst, lest gjennom Kierkegaard, Freud og May undersøker jeg forholdet mellom angst og modernitet. Studien er basert på en hypotese om at angst er en typisk følelse hos det moderne, ...

This thesis is about the intellectual history of the modern debate on the public domain and the question about ownership of information and culture through intellectual property rights. The beginning of this debate is often ...

Etter at Einsteins generelle relativitetsteori ble bekreftet ved astronomisk observasjon den 29. mai 1919, ble det produsert en stor mengde litteratur som diskuterte de ulike aspektene ved teorien. Også i filosofien ble ...

Epikur (341-271 f.Kr.) satte i sin lære opp en temporal og en romlig grense for hva som er relevant for menneskets lykke. Derfor var det nødvendig for ham i sin filosofi å nøytralisere menneskets frykt for døden og ...

Masteroppgaven ”Maskerader” tar for seg egeninteressens forvandling i fransk tenkning ved inngangen til opplysningstiden. Målet har vært å belyse det moralske grunnlaget for sosialøkonomien før Adam Smith. Sosialøkonomiens ...

I den omfattende reformen av rettsvesenet som ble foretatt mellom 1884 og 1902 var hevingen av den kriminelle lavalderen sentral. Avhandlingen utforsker Bernhard Getz' og det nordiske kriminalistiske miljøets argumenter ...

André Bjerke (1918-1985) er mest kjent som dikter, riksmålsmann og forfatter av rekke kriminalromaner. Han var også en ivrig kultur- og vitenskapskritiker. Med utgangspunkt i et steiner-goetheansk spiritualistisk syn på ...

De skotske opplysningstenkerne i Skottland på siste halvdel av 1700-tallet debatterte hvorvidt markedets fremvekst ville prege deres kultur. Den økte verdenshandelen som skjøt videre fart med liberaliseringen av den ...

Konflikten i Midtøsten engasjerte mange politiske grupper og aktører i 1973-74, og Stortinget førte flere viktige utenriksdebatter om norsk politikk overfor Midtøsten. I norske aviser var særlig høsten 1973 et kronår for ...

Oppgaven handler om det antroposofiske tidsskriftet Vidar som kom ut i Norge mellom 1915- 1940. Tidsskriftets idéplattform er knyttet til den tyske seer og filosof Rudolf Steiners antroposofi. Selv kalte Steiner antroposofien ...

Oppgaven er en illustrasjon av den historiske/biografiske bakgrunnen for Mircea Eliade (1907-1986) sin utforming av det han kaller ”arkaisk ontologi”, slik begrepet forekommer i verket Le mythe de l’éternel retour (1949). ...

Avhandlingens tema er en undersøkelse av Jens Bjørneboes kritikk av norsk strafferett og fengselsvesen. Dens oppbygning består av to deler. For det første et kontekstualiserende bakteppe som tar for seg straffens idéhistoriske ...

Denne oppgaven tar utgangspunkt i en bok som naturvitenskapsmannen og filosofen Herman Helmholtz (1821-1894) utga i 1863 under tittelen Die Lehre von den Tonempfindungen: Als physiologische Grundlage für die Theorie der ...

I løpet av 1800-tallet forandret den norske spedalskheten seg fra å være et fattigdomsproblem som kirken og presteskapet siden 1600-tallet hadde ansvar for, til å bli et område for det statlige sunnhetsvesen og et ...

Den amerikanske historikeren Hayden White (1928-) har vært en sentral aktør i ordskiftet om historieskrivning og historieteori de siste 40 årene. I monografien Metahistory, fra 1973, argumenterte han for at historikere ...

Avhandlingen er en synkron drøftelse av Ludovico Ariostos (1474-1533) "Orlando furioso" (1532). Jeg drøfter forståelse av fortiden i Ariostos hovedverk. I renessansen oppsto det en ny forståelse av fortiden, gjerne forstått ...

Sammendrag Oppgavens tema var å se på eplet som symbol i antikke myter. Jeg bestemte meg for å anlegge et feminint perspektiv, og arbeide ut ifra følgende problemstilling: Hvordan vil et perspektiv på det feminine, ...

Det er Lov om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab som er gjenstand for et idéhistorisk blikk i avhandlingen. Loven ble vedtatt 31. mai 1900, og trådte i kraft syv år senere 1. august 1907. Loven var én av mange nye lover ...

Oppgaven tar for seg Jean Baudrillards forståelse av terrorismen, fra publikasjonen av Le système des objets (1968) og frem til og med Le pacte de lucidité (2004). Baudrillard har gjennom hele sitt forfatterskap skrevet ...

Høvisk litteratur ble oversatt til norrønt etter ordre fra kong Håkon Håkonsson, første gang i 1226. Mitt hovedanliggende har vært å se på hvilken form og funksjon dannelseslitteraturen fikk i høymiddelalderen i Norge. I ...

I denne oppgaven har jeg forsøkt å vise forholdet mellom modernitet og den totalitære maktovertagelsen i det tyvende århundret. Det vil si at jeg undersøker politikkens vilkår i Hannah Arendts arbeider. Jeg har sett hvordan ...

Oppgaven utforsker spørsmålet om hvordan den nye innvandringen blir oppfattet og håndtert i mønsterplanene for grunnskolen av 1974 og 1987. Temaet er lite beskrevet i den skolehistoriske litteraturen, som primært knytter ...

Oppgaven tar for seg Stephen Greenblatts metafor – sirkulasjonen av sosial energi – og argumenterer for at denne kan leses og forståes i lys av retorikken. Det eksisterer allerede åpninger mot retorikken – analogier, ...