Abstract
Det er satt i gang et nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgtjenestene, med hovedmål om at velferdsteknologi skal være en integrert del av helse- og omsorgstilbudene i Norge innen 2020. Det blir hevdet at det må organisatoriske endringer til, og at kompetanse og veiledning for brukere og ansatte i helse- og omsorgsektoren er nødvendig for at velferdsteknologien skal få en positiv virkning. Velferdsteknologi skal virke avlastende for helse- og omsorgssektoren, i form av at velferdsteknologi har mål om å bidra til innovasjon og bedre samarbeid i sektoren. Denne studien omhandler Norges første fullskalainstallasjon av velferdsteknologi, PrimaPluss, som har hensikt i å gi erfaringer i hvordan eldre mennesker kan bo i egen bolig lengst mulig ved å implementere velferdsteknologiske løsninger. Et av de velferdsteknologiske produktene er trygghetsalarmen, som har et overordnet mål om å gi beboere trygghet. PrimaPluss representerer en ny type omsorgsbolig i Norge, noe som gjør at de ansatte er tiltenkt en ny rolle i hva det innebærer å være omsorgspersoner. Det er mangel på forskning rettet mot denne typen ansatte, og deres roller er lite prioritert i planleggingen av implementering av velferdsteknologi. Hensikten med studien er å kartlegge og evaluere hvordan det påvirker PrimaPluss å inkludere trygghetsalarmen som en del av tjenestetilbudet, med et hovedfokus på hvordan det påvirker de ansattes tiltenkte ansvarsroller og arbeidsoppgaver. Vi vil med denne studien drøfte hvordan ansatte, beboer og trygghetsalarmen påvirker hverandre i en Omsorg+-bolig, med et hovedfokus på hvilket ansvar det medfører for ansatte å håndtere trygghetsalarmer i en Omsorg+-bolig. Studien anvender de aktuelle designmetodikkene tjenestedesign og designantropologi, og har en forankring i det kritiske og fortolkende forskningsparadigme. Valg av metodikker baserer seg på å få frem det holistiske bildet av de prosessene som oppstår som følge av trygghetsalarmen. Det har vært viktig å inkludere en brukersentrert tilnærming for å få frem trygghetsalarmens kompleksitet, og ulike aktørers opplevelser og synspunkter. Denne studien anbefaler videre forskning på ansattes nye omsorgsroller i Omsorg+-boliger, og hvordan velferdsteknologi påvirker denne omsorgsrollen. Det anbefales også en konkretisering av hvordan Omsorg+-boliger skiller seg fra tradisjonelle institusjoner som sykehjem. Det anbefales å inkludere og prioritere tjenestedesign i utvikling av velferdsteknologi for å lage helhetlige tjenester, basert på reelle brukerbehov.