Abstract
Denne oppgaven bygger på en gjennomgang av teori rundt gameplay samt fire sesjoner i en 7. klasse der Dragonbox og MathRun ble brukt som alternative undervisningsmetoder. Oppgavens utgangspunkt, diskusjon og mål, er likevel ludologisk orientert i den forstand at det er hvordan gameplay påvirker effekten av spillene som er interessant. I oppgaven kommer det fram at de to spillene sitt gameplay fungerer godt. Dette baserer jeg på undersøkelsen der det kommer tydelig frem at mange elever primært poengterer selve spillingen (eller nettopp gameplay), og matematikken som fag (innhold) sekundært. Dette belyses for det første gjennom en redegjørelse av sentrale teoretiske begreper rundt gameplay, som for eksempel Csikszentmihalyi sin teori om flow , og Ermi og Mäyrä sin tredelte modell om immersjon. For det andre står observasjoner fra besøkene til 7. klassen sammen med spørreundersøkelsen sentralt for den avgjørende diskusjonen. Før jeg avslutter oppgaven drøftes disse elementene for å komme frem til konklusjonen.