Abstract
Kommunenes tilbud av pleie- og omsorgstjenester vil møte store utfordringer i nær fremtid først og fremst i møte med de store fødselskullene fra etterkrigstiden som vil nå pensjonsalder. En økt brukermasse vil kreve at man utnytter de ressurser som kommunene har til rådighet på en effektiv måte, samtidig som man opprettholder kvaliteten i tjenestene som tilbys. I lys av dette, tar jeg i denne oppgaven for meg valget mellom offentlig og privat utfører ved levering av hjemmetjenester og de medfølgende kontraktsproblemene. Analysen tar utgangspunkt i Hart m.fl. (1997) sitt kontraktsteoretiske rammeverk og belyser de ulike insentivene de forskjellige utførermodellene vil ha i utførelsen av hjemmetjenester. Privat utfører vil generelt ha et sterkere insentiv enn offentlig utfører til å foreta de to endringene som antas at er mulige å gjennomføre; redusere kostnadene ved tjenesteutførelsen og forbedre kvaliteten i tjenestene. Problemet er at en kostnadsbesparelse vil medføre negative konsekvenser for kvaliteten i tjenestene. Hvorvidt det er optimalt å foreta disse endringene vil derfor avhenge av hvor store konsekvenser de medfører. Dersom kvalitetsreduksjonen er stor vil den offentlige utførerens svake insentiver til å gjennomføre endringene være optimalt. Selv om den faktiske organiseringen av hjemmetjenester varierer mye mellom ulike kommuner, er det felles for kommunene at tildelingen av hjemmetjenester foregår ved en behovsprøvd vedtaksordning som inngår i bestillerrollen. Dette vil innsnevre utførernes muligheter til å gjennomføre kvalitetsreduserende kostnadsbesparelser. Det er i all hovedsak lite rom for utførerne å foreta endringer i tjenesteutførelsen som vil påvirke selv utførelsen av tjenestene overfor den enkelte bruker. I den forbindelse presenterer jeg fritt brukervalg som en mulig løsningsprofil for valg av utfører ved hjemmetjenester. Brukervalgsordningen stimulerer til konkurranse om brukerne mellom både offentlig og private utførere. Grunnet vedtaksordningen for tildeling av hjemmetjenester for brukerne har utførerne kun mulighet til å konkurrere på kvaliteten de leverer til brukerne og ikke på pris, da den vil være bestemt av brukernes vedtak om hjemmetjenester. Erfaringer fra Oslo kommune, som er den kommunene i Norge som har lengst og bredest erfaring med ordningen, viser at fritt brukervalg har ført til bedre kvalitet i hjemmetjenestene både for offentlig og private utfører. Samtidig informerer kommunene at brukervalgsordningen ikke har ført til økte kostnader.