Abstract
I denne avhandlingen er det undersøkt hvordan vurdering for læring fremstilles som et politisk og pedagogisk begrep i dagens skole. Det ligger dermed en todelt studie til grunn. I første del belyses det hvordan vurdering for læring er blitt et politisk satsingsområde, ved en kronologisk gjennomgang av fire stortingsmeldinger. I neste del er det foretatt intervju av tre lærere på barnetrinnet, for å undersøke hvordan vurdering for læring tolkes og erfares på undervisningsnivået. Problemstillingen som skal belyses er: Hvilke implikasjoner kan vurdering for læring ha på lærerprofesjonalitet? Vurdering av elever har til alle tider vært preget av debatter på politisk nivå, blant profesjonelle aktører i skolen og foreldre. Det er naturlig siden vurdering berører helt sentrale pedagogiske prinsipp som motivering, kontroll og informasjon. Vurdering for læring er et forholdsvis nytt begrep, men prinsippene det bygger på er i stor grad sammenfallende med synet på vurdering og læring som har utviklet seg fra 1960 tallet. På tross av mye forskning om vurdering og læring, hevdet blant annet Black og William at formativ vurdering ble lite brukt i læreres praksis. Ved å endre terminologien fra formativ vurdering til vurdering for læring, er hensikten å tydeliggjøre formålet med vurderingsarbeidet. Det som er nytt med vurdering for læring, er det store fokuset på bruk av vurderingsprinsipp som skal bedre elevenes læring. På bakgrunn av denne avhandlingen setter jeg spørsmålstegn ved hvorvidt vurdering for læring i realiteten er egnet til å føre til langsiktige, pedagogiske endringer i skolen. Den nasjonale satsingen på Vurdering for læring innebærer at et stort antall lærere, skoleledere og skoleeiere skal delta på en nasjonal satsing i regi av Utdanningsdirektoratet. Et overordnet mål ved satsingen er å endre og utvikle læreres praksis, til å samsvare med forskning om læringsfremmende vurdering (JF: Utdanningsdirektoratet 2011). I tillegg har endringer i forskrift til opplæringslova (2009), ført til flere krav til læreres vurderingspraksis. Blant annen skal lærerne bruke fire prinsipp i vurderingsarbeidet, og dokumentere at de har gitt alle elever underveisvurdering. Det er på politisk nivå forventet at lærere tar i bruk ressurser på Utdanningsdirektoratet sin nettside, for å reflektere over-og endre egen vurderingspraksis. Lærere skal derimot ikke reflektere over prinsippene eller forskningen som ligger til grunn for vurdering for læring. Ut ifra analysen argumenterer jeg med at det er en begrenset refleksjonsforståelse som ligger til grunn, når lærere kun skal reflektere over egen- og skolens vurderingspraksis. Lærerne jeg intervjuet har en begrepstolkning som i stor grad samsvarer med nasjonale myndigheter. De var oppdatert på begrep om vurdering for læring, og mente det var etterspurt med økt fokus på prinsipp og metoder til bruk i vurderingsarbeidet. Alle lærerne deltok på kurs og samlinger i regi av den nasjonale satsingen på Vurdering for læring. De utrykte derimot at hensikten med kurset var noe diffust og at de ble presentert for metoder og verktøy de skal ta i bruk i sin vurderingspraksis. På tross av at lærerne var positive til et økt fokus på vurdering, mente de at vurdering og tester hadde for stor plass i dagens skole. Blant annet ble det påpekt at fokuset på vurdering gikk på bekostning av tid til lek og estetiske fag. I tillegg stilte de spørsmål ved om vurdering for læring fører til økt motivasjon, eller om elevene tvert imot blir demotivert. Lærene uttrykte i tillegg at de hadde begrenset med handlingsrom og tid til å utføre arbeidet med vurdering for læring. Særlig kravet om dokumentering av underveisvurdering, erfartes som tidkrevende og utfordrende. Lærerne så ikke den pedagogiske hensikten med dokumenteringen, og mente det først og fremst var et dokument til bruk på ledelsesnivå. Ut ifra analysen fremkommer det et gap mellom intensjoner på politisk nivå og læreres erfaring med Vurdering for læring, som et satsingsområde i norsk skole. På det politiske nivået er fokus på effektivitet, mål og læringsutbytte fremtredende i legitimeringsgrunnlaget. Blant lærerne er derimot prosess, elevenes utvikling og andre aspekt i skolen vel så viktig som måloppnåelse og kontinuerlig vurdering. Med avhandlingen har jeg ønsket å rette fokus mot konsekvenser vurdering for læring, kan ha for lærerens profesjonelle rolle. I videre studier bør det i tillegg til å undersøke hvorvidt prinsippene implementeres, også åpnes for å stille kritiske spørsmål til selve begrepet og hva det i realiteten innebærer.