| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven i religions- og etikkdidaktikk har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan opplever ungdomsskoleelever de etiske dilemmaene de får presentert i læreverket sitt, og har bruken av disse dilemmaene i undervisningen noen overføringsverdi til deres virkelige liv? Formålet med denne undersøkelsen var å finne ut hvordan ungdomsskoleelever opplever bruken av etiske dilemmaer som finnes i læreverket for tiende trinn, og om disse dilemmaene har noen overføringsverdi til deres virkelige liv utenfor klasserommet, og om de tenker at bruken av disse kan forberede dem på lignende situasjoner i livet utenfor klasserommet. I fraværet av en etablert norsk etikkdidaktisk tradisjon på høyt teoretisk nivå, ville jeg forsøke å etablere en forståelsesramme med utgangspunkt i norske framstillinger av etikkdidaktikk og pedagogisk profesjonsetikk. Hensikten med dette var å tydeliggjøre en forståelses- og fortolkningsramme for mine empiriske funn knyttet til eksisterende norsk tradisjon. Det er derfor av betydning å se hvordan dette feltet forholder seg til de sporene av etikkdidaktisk diskurs som finnes på norsk. I tillegg til å legge frem teoretiske perspektiver fra norske pedagoger og fagdidaktikere, trekke frem noen teoretiske perspektiver fra hovedsakelig to utenlandske teoretikere: 1) filosofen og teologen Knud Eilert Løgstrup og hans tanker om ulike forventninger i ulike relasjoner og situasjoner, og 2) den amerikanske utviklingspsykologen Lawrence Kohlberg og hans teorier om moralsk utvikling. Det er i denne studien valgt en kvalitativ tilnærming til problemstillingen, da dette synes å være en hensiktsmessig måte å ta fatt på de ulike forskningsspørsmålene og for å få svar på problemstillingen. Denne oppgaven er basert på data fremstilt gjennom intervjuer med en gruppe elever på tiende trinn i Oslo. Intervjuene ble tatt opp med diktafon, og deretter transkribert og analysert under fem ulike kategorier: 1) bruken av etiske dilemmaer, 2) lærerens rolle, 3) ulike læringsarenaer, 4) normativ og deskriptiv etikkundervisning, og 5) læring og kunnskap. Denne studiens hovedmål har vært å finne ut av hvordan et knippe ungdomsskoleelever opplever bruken av etiske dilemmaer i religions- og etikkundervisningen, å finne ut av hva som påvirker deres opplevelser, samt om hva slags implikasjoner denne typen undervisning har for elevenes virkelige liv utenfor klasserommet. Masteroppgavens viktigste funn kan oppsummeres slik: - Informantene opplevelse av bruken av etiske dilemmaer er ikke entydig, men belyser alle på forskjellige måter at det ofte er vanskelig å trekke linjer fra skolens kunnskapsarena til egen praksisarena. I tillegg trekker de alle frem at de etiske dilemmaene hadde truffet dem bedre dersom de hadde vært forankret i det aktuelle mediebildet. - Informantene opplever ofte at det forutsettes et riktig og et galt svar på dilemmane de blir presentert for. Likevel mener flertallet at bruken av dilemmaer i diskusjoner åpner for nyanseringer og flere mulige tilnærminger. Dette begrunner de med at de i fellesskap opplever en arena hvor man kan lytte til hverandre, endre standpunkt og komme frem til en gode løsninger i fellesskap. - Læreren spiller en avgjørende rolle når det kommer til hvordan informantene svarer på spørsmål fordi mange av informantene opplever vurderingssituasjonen som begrensende. Samtidig har klasseromssituasjonen også betydning for hvordan informantene opplever bruken av etiske dilemmaer. Dette begrunnes med at et flertall av informantene opplever at det finnes ulike normer i ulike situasjoner som de må forholde seg til, og som igjen skaper implikasjoner for deres oppførsel og svar. | nor |