Ungt entreprenørskap - antikk filosofi

Abstract

Sammendrag Tittel: Ungt entreprenørskap – antikk filosofi På tross av visjonen om tilpasset opplæring, opplever mange elever grunnskoleopplæringen som teoretisk og tradisjonell i den forstand at arbeidsformer med fellesundervisning fra kateter og individuelt arbeid under veiledning dominerer. Med en dagsorden som mange ikke identifiserer seg med, vil ulike elever gjennom skoleløpet kunne oppleve at læringsmiljøet ikke gir tilstrekkelige mestringsopplevelser, noe som kan komme til å påvirke deres selvtillit og tro på egen kapasitet. Entreprenørskap i utdanningen er et av flere alternativer til tradisjonell undervisning. Ungdomsbedrift (UB) er et entreprenørskapsprogram som tilbys elever i den videregående skole. Jeg reiser derfor i denne oppgaven følgende problemstilling: Kan Ungdomsbedrift fremme gode lærings- og utviklingsmuligheter for ulike typer elever? Metode Jeg har valgt en utforskende problemstilling. For å besvare denne har jeg benyttet den kvalitative metoden semistrukturert intervju. Utvalget har vært en lærer og to elever som har drevet UB gjennom et år på videregående skole. Jeg fikk også underveis tilgang til flere informanter samlet på en fylkesmesse. Dette danner grunnlaget for benyttet empiri som er kategorisert ut i fra den hermeneutiske tradisjonen, hvor jeg har søkt å fortolke og fange inn aktørforståelsen i et videre teoretisk perspektiv. Teoretisk perspektiv Tittelen på oppgaven er Ungt entreprenørskap – antikk filosofi. Entreprenørskap i utdanningen er et forholdsvis ungt fenomen, tatt i betraktning skolens mangfoldige års virksomhet. UB er en pedagogisk metode som bygger på prinsippet om learning by doing , en velkjent læresetning lansert av John Dewey (1859-1952). Imidlertid hadde dette slagordet, slik jeg ser det, en langt tidligere forkjemper , nemlig Aristoteles (384-322 f.Kr.) som sa at: Vi lærer best ved å gjøre det, vi skal lære, i den situasjonen, hvor det lærte skal anvendes . Jeg forsøker å forene Deweys erfaringsbegrep og Aristoteles kunnskapsform fronesis sammen med den sosiokulturelle læringsteorien inn i Ungdomsbedriften. Avsluttende refleksjoner Undersøkelsen tyder på at den situerte læringsformen fremmer gode lærings – og utviklingsvilkår for ulike typer elever. I motesetning til tradisjonell undervisning, omhandler oppgavene i en UB en sosial og etisk dimensjon. Det betyr noe for andre hva du gjør og hvordan du gjør det. Man har kunder, næringsliv og mentor på den ene siden og medelever og lærere på den andre. Det kan se ut som at en UB er en undervisningsform hvor en lettere kan få øye på de ulike elevene styrker. Og videre veilede de inn i nærmeste utviklingssone. De medierende hjelperne er lærer og mentor, men kan også være medelever. Evnerike elever kan fungere som primus motor og de som har opplevd barrierer i tradisjonell undervisning, får noe reelt å strekke seg mot. Det kan se ut som en UB som etableres i trygge rammer med et veiledende samarbeidsklima kan gi personlig vekst gjennom økt selvinnsikt og derigjennom bedre sosiale ferdigheter. Ved å løse problemer i praktiske og virkelighetsnære situasjoner, fremmes elevenes ansvarsfølelse og initiativ. De fleste beskriver en UB som en allsidig mestringsarena, hvor de uten å tenke over det, også anvender teorien i praksis, noe de ulike elevene uttrykker gir en følelse av mening og at de lærer så mye mer .