Abstract
Tittelen på denne masteroppgaven er Leseferdigheter på 3.trinn. En studie av hvordan det står til med leseferdighetene på 3.trinn ved en skole i Oslo. Jeg har, som tittelen indikerer, tatt utgangspunkt i en byskole i Oslo og undersøkt hvordan det står til med leseferdighetene på 3.trinn slik de statlige kartleggingsprøvene i lesing måler. Skolen er en 1-7 skole med bortimot 550 elever og hvor 50,9 % av elevene er tospråklige. Det sosiokulturelle og –økonomiske nærmiljøet skolen tilhører er svært variert, og elevgruppen er en sammensatt gruppe. Dette fører til store utfordringer for Normann skole når det gjelder leseopplæringen, og resultater på diverse statlige og nasjonale prøver i lesing har vært relativt lave. Spesielt har ord- og begrepsforråd pekt seg ut som et område der mange elever ved Normann skole, særskilt elever med vedtak etter § 2-8, skårer under kritisk grense. Hovedproblemstillingen i denne masteroppgaven er som følger: Hvordan står det til med leseferdighetene på 3.trinn ved Normann skole slik de statlige kartleggingsprøvene kartlegger? Problemstillingen vil bli belyst ut ifra følgende delproblemstillinger: 1. Hva slags tendenser ser vi når vi sammenligner delprøvene fra kartleggingsprøvene på 2. og 3.trinn med hverandre? 2. I hvilken grad kan et helthetlig fokus på ord- og begrepslæring på 3.trinn bidra til å styrke tospråklige elevers leseforståelse? Oppgaven er todelt med en teoretisk del og en empirisk del. I teoridelen har jeg vektlagt teori og litteratur som belyser hovedområdene de statlige kartleggingsprøvene måler – avkodingsferdigheter, leseutvikling og tekstlesing på lavere nivå, og ordkunnskap og ordforråd. I empiridelen har jeg samlet inn data fra de statlige kartleggingsprøvene i lesing på 2. og 3.trinn, samt fra observasjoner gjort på 3.trinn. Jeg har brukt et ikke-sannsynlighetsutvalg fra ett og samme årskull der N = 40. I tillegg er det blitt gjennomført en del tiltak i løpet av elevenes 3.årstrinn, som har til hensikt å styrke elevenes ord- og begrepslæring samt leseforståelse. Siden jeg både har vært lærer og forsker på dette trinnet, og samtidig har satt i gang noen tiltak som en del av studien, kan denne studien kvalifisere både som en kvasi-eksperimentell studie og en aksjonsforskningsstudie. Dataresultatene fra kartleggingsprøvene er kodet manuelt og i SPSS, og det er foretatt korrelasjonsanalyser mellom de ulike delprøvene med Spearman s rangkorrelasjon. Kort oppsummert viser funnene at elevene på 3.trinn ved Normann skole har tilfredsstillende resultater når det gjelder ord- og leseforståelse. Det kan se ut til at tiltakene har bidratt positivt. Elevene har mindre tilfredsstillende resultater når det kommer til avkodingsferdigheter. Korrelasjonsanalyser viser sammenhenger mellom flere av delprøvene fra 2. og 3.trinnsprøvene, noe jeg mener viser betydningen av et godt fonologisk og ortografisk grunnlag for videre leseutvikling. Resultatene fra 3.trinn viser samtidig at disse ferdighetene ikke må neglisjeres i undervisningen så lenge elevene ikke har automatisert dem. Til sist antyder funnene at arbeid med lesestrategier i forhold til sjangere gir positive resultater. Disse funnene peker på tre hovedområder der Normann skole bør fokusere sin undervisning. Det ene området et et godt systematisk arbeid med ord og begreper på alle trinn. Det andre er prioritering av arbeid med å automatisere avkodingsferdighetene på småskoletrinnet for en sikker, nøyaktig og hurtig avkoding. Det tredje er å la elevene møte et mangfold av sjangere og teksttyper, samt gi undervisning i lesestrategier og trening i å bruke dem. Studien er først og fremst gyldig for Normann skole, men funnene bør være interessante for enhver lærer og skoleleder som er opptatte av elevenes leseferdigheter.