| dc.description.abstract | Legenda Major er den viktigste og mest kjente helgenlegenden vi har om St. Katarina av Siena (1347-1380). Den ble fullført av Raymond av Capua (1330-1399), som var Katarinas skriftefar, nesten femten år etter hennes død. Sammenlignet med tidligere og samtidige vitaer er dette en tekst som byr på en sjeldent omfangsrik og usedvanlig detaljert framstilling av en helgens barndom. Det er gode grunner for å hevde at grunnlaget for flere av de fromhetsuttrykkene som helgenen Katarina er så kjent for, ble lagt i denne perioden av hennes liv. Likevel har hennes barndom så vel som barndomsnarrativet i Legenda Major fått relativt lite oppmerksomhet. Utgangspunktet for mitt valg av masteroppgaveprosjekt er derfor en antagelse om at denne barndomsfortellingen er en kilde til ny innsikt for studier av barndom og barndomsframstilling i middelalderen og for Katarina-forskningen. I oppgaven undersøker jeg hvordan barnet Katarina av Siena iscenesettes i Raymond av Capuas Legenda Major, hva slags generelle forestillinger om barndom i middelalderen denne iscenesettelsen gir innblikk i, og hvordan denne barndomsframstillingen plasserer seg i relasjon til en middelaldersk helgenkult og en hagiografisk sjangertradisjon? I nærlesning av Legenda Majors barndomsframstilling kobler jeg dermed sammen sjangerhistorie og barndomshistorie. Jeg konsentrerer meg altså om barndomsframstillinger i en enkelt hagiografisk tekst, med blikk for tradisjonen denne teksten står i, for hvordan barndom framstilles i samtidige og tidligere tekster innenfor samme sjanger, og for primærtekstens intertekstuelle referanser til bibelske så vel som hagiografiske tekster, motiver og forbilder. På dette grunnlaget identifiserer og diskuterer jeg -tekstens bruk av hagiografiske standardmotiver som sacra infantia, puer senex og den unge jomfruen -allmenne barndomsforestillinger nedfelt i tekstens framstilling av en ekstraordinær, hellig barndom som på mange måter likevel retter seg etter middelalderens forestillinger om en barndom og ungdomstid inndelt i tre faser: infantia, pueritia og adolescentia -iscenesettelsen av det hellige barnet, med vekt på temaer som asketiske fromhetspraksiser og botsøvelser, Katarina som Kristi brud, vekslingen mellom kontemplativt og aktivt liv, og barnets bevegelse i sosiale rom -barndomsframstillingen funksjon i lys av et uttalt mål om kanonisering | nor |