Abstract
Oppgaven er en kvalitativ studie som ved bruk av dokumentanalyse, dybdeintervjuer og scenarioanalyse vil besvare tre problemstillinger: 1) Hva er mulig fremtid for basehopping i Norge? 2) Hva er mulige uintenderte konsekvenser av at et generelt lovforbud innføres? 3) Hvilke faktorer kan bidra til økt aksept for basehopping i lokalsamfunn? Sommeren 2013 ble et mørkt kapittel i norsk basehistorie. Etter tre dødsfall på kort tid i Aurland, tok ordføreren i kommunen affære. Ordføreren stilte krav til at basemiljøet kommer med konkrete sikkerhetstiltak for å redusere risikoen forbundet med basehopping. I ytterste konsekvens ønsker ordføreren å forby aktiviteten. Økt kommersialisering i basehopping vil bli belyst. Hvordan dette har påvirket utviklingen av basehopping og implikasjoner dette har fått for basemiljøet vil bli diskutert. I tillegg vil påvirkningen eksterne interessenter har på basemiljøet belyses. Herunder lovgivende og utøvende myndighet, lokalsamfunn, redningsmannskaper og kommersielle aktører. Risiko er et gjennomgående tema i tilknytning til basehopping. Oppgaven vil derfor diskutere forståelse av risiko, og presentere betydningen av objektive og subjektive risikovurderinger i basehopping. Det vil videre bli stilt spørsmål om hvem som egentlig er best egnet til å håndtere risikoaspektet i basehopping. Problemstilling 1 besvares gjennom en scenarioanalyse. Fire scenarier vil bli presentert: lovforbud, forskrifter, ingenting gjøres, men mye skjer og selvregulering. Hensikten er å danne et bilde av hvilke retninger utviklingen av basehopping kan ta, og hvilke konsekvenser hvert scenario vil få for både basemiljøet og eksterne interessenter. To av scenariene utspiller seg til dels allerede i Norge gjennom et lovforbud i Trollveggen og selvregulering i Lysefjorden. Disse scenariene danner grunnlaget for de to neste problemstillingene. I problemstilling 2 blir seks uintenderte konsekvenser av et generelt lovforbud presentert. De seks konsekvensene som blir presentert i oppgaven er: et forbud vil føre til at miljøet går under jorda, det vil ødelegge de gode, kompetente miljøene som finnes i dag, det vil det føre til at folk vegrer seg for å varsle om ulykker, det vil ødelegge samarbeidet mellom interessenter, høystimulisøkere finner andre, mer samfunnsunyttige aktiviteter og et forbud vil føre til at myndighetene må bruke ekstra ressurser på å håndheve loven Hensikten er å belyse hva sannsynlige effekter av et lovforbud kan bli og deretter diskutere om dette medfører at et forbud vil virke mot sin hensikt, eller om dette er konsekvenser samfunnet kan og vil akseptere. Et eksisterende forbud mot basehopping i Trollveggen vil i stor grad inngå i denne diskusjonen. Holdningsskapende arbeid er et tiltak som mange mener kan ha en bedre effekt på basehopping enn et lovforbud. Det kan imidlertid være problematisk å drive holdningsarbeid i et så fragmentert miljø som basehopping representerer. Selvorganiseringen i Lysefjorden blir presentert for å vise hvordan basemiljøet her har klart å opparbeide seg respekt og legitimitet i basemiljøet, både i Norge og internasjonalt. I tillegg har også basemiljøet i Lysefjorden klart å få lokalsamfunnets aksept for å drive på med basehopping i regionen. På bakgrunn av dette besvares problemstilling 3, som presenterer fire faktorer som kan bidra til økt aksept for basehopping i lokalsamfunn. De fire faktorene er: ildsjeler som jobber systematisk sikkerhet og holdninger, fokus på aktivt informasjons- og opplysningsarbeid og åpenhet, fokus på å samarbeide med lokalbefolkningen og at lokalsamfunnet opplever at basehopping skaper merverdi.