Sammendrag
På bakgrunn av elevenes svake resultater på nasjonale og internasjonale tester har man i norsk skole de siste årene økt fokuset på lesing og skriving. Å innføre lesing og skriving som to av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanverket for Kunnskapsløftet (K06) har vært en sentral del av denne satsingen. Man har særlig sett at elever med et annet morsmål enn norsk presterer dårligere på nasjonale og internasjonale tester enn majoritetsspråklige, og en del av de minoritetsspråklige elevene har behov for særskilt norskopplæring. Spesielt har man rettet fokus mot andrespråkselevenes leseprestasjoner, og det vil være viktig at lese- og skriveopplæringen ivaretar denne elevgruppas behov. Jeg har i denne studien undersøkt satsing på lesing og skriving for andrespråkselever i Oslo ved å undersøke lese- og skriveopplæringsprogrammet Tidlig innsats early years (TIEY). TIEY er et strukturert lese- og skriveopplæringsopplæringsprogram som både omfatter organisering av, og metodikk i opplæringen for 1. til 4. trinn (Utdanningsetaten udatert: 43). Programmet inneholder stasjonsundervisning, med veiledet lesing som en sentral stasjon, der elevene gruppevis (gjerne etter lesenivå) arbeider seg gjennom ulike stasjoner med ulike aktiviteter. Norsk er hovedfaget i programmet, og TIEY brukes i de fleste norsktimene. TIEY har sin opprinnelse i Australia hvor det har navnet Early years literacy program (EYLP), og hvor man har arbeidet med programmet i over 10 år. EYLP/TIEY har i løpet av en femårsperiode (2008 – 2013) blitt implementert på over halvparten av Oslos grunnskoler. Flesteparten av skolene som har innført TIEY ligger på Oslos østkant, der mange av elevene har et annet morsmål enn norsk. En del av disse elevene har behov for tilpasset opplæring i norsk, og denne studien undersøker nærmere om TIEY kan dekke dette behovet. Forskningsspørsmålet i undersøkelser er: I hvilken grad kan lese- og skriveopplæringsprogrammmet TIEY ivareta andrespråkselevers behov for tilpasset opplæring? For å svare på forskningsspørsmålet har jeg gjennomført en dokumentanalyse av sentrale dokumenter som omhandler TIEY/EYLP/litterasitetsopplæring, klasseromsobservasjoner på skoler i Australia og Oslo, semistrukturerte intervjuer med representanter for skolemyndighetene i Melbourne og semistrukturerte intervjuer med en representant for skoleeier, to skoleledere og to lærere i Oslo. Undersøkelsens hovedfunn tyder på at det er en motsetning mellom i hvilken grad TIEY kan ivareta andrespråkselevers behov for tilpasset opplæring ifølge sentrale dokumenter om TIEY/EYLP, i skolelederes og læreres forståelse, og hvordan TIEY ble brukt i praksis. I sentrale dokumenter er det beskrevet at TIEY/EYLP skal fungere som tilpasset opplæring for alle elever, også andrespråkselever. Dette understøttes av at informantene i Oslo også oppfatter TIEY som et program hvor alle elever skal få tilpasset opplæring. I klasseromsobservasjonene derimot, kan det se ut til at TIEY i liten grad ivaretar andrespråkselevenes behov for tilpasninger. Bakgrunnen for denne vurderingen av klasseromspraksisen er at det selvdrevne stasjonsarbeidet i liten grad fungerte som tilpasset opplæring for andrespråkselevene, samt at stasjonen veiledet lesing i varierende grad var tilrettelagt. Samtidig kan det se ut til at tilpasningen var bedre i klassen hvor flertallet av elevene var flerspråklige, enn i klassen hvor få var det. Resultatet indikerer at man burde utbedre TIEY for å bedre ivareta andrespråkselevenes behov, spesielt med tanke på selvdrevent stasjonsarbeid. Mer tid på stasjonene, større fokus på elevenes muntlige aktiviteter, reelt gruppesamarbeid, fokus på å aktivere og bruke elevenes forkunnskaper, bruk av utforskende samtaler og systematisk og direkte arbeid med ordforråd vil kunne gjøre undervisningen mere tilrettelagt for andrespråkselevene. Et virkemiddel kan være at lærerne selv bør få endre programmet ut fra refleksjoner de har gjort seg med bruken av det og elevgruppas behov. I forskning på lese- og skriveopplæring poengteres det nettopp at ingen fremgangsmåte eller strategi alene vil være tilstrekkelig i møte med behovet for litterasitetsundervisning i en sammensatt elevgruppe. Spesielt andrespråkselever trenger et mangfold av praksiser og muligheter, slik at opplæringen kan ivareta deres behov for tilpasset opplæring på en best mulig måte.